Global vindsirkulasjon: tre vindbelter på hver halvkule
Varm luft stiger ved ekvator, avkjøles og synker ved 30°. Det gir stabile trykk- og vindbelter rundt hele jorda.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Temperaturforskjellene mellom ekvator og polene setter store luftmasser i bevegelse. Varm luft stiger ved ekvator, sprer seg mot polene i høyden, avkjøles og synker. Sirkulasjonen danner stabile belter av lavtrykk og høytrykk rundt jorda.
Kombinert med Corioliseffekten gir dette tre store vindbelter på hver halvkule: passatvinder fra de subtropiske høytrykksonene ved ca. 30° mot ekvator, vestavinder fra 30° nordover mot våre breddegrader, og polarvinder med kalde luftmasser fra polområdene.
Polarfronten er et belte rundt ca. 60°N der vestavindene møter polarvindene. Langs polarfronten dannes lavtrykkene som gir Norge mye av nedbøren.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Ekvator: luft stiger. Sterk oppvarming gir lavtrykk og stigende, fuktig luft.
- 30°: luft synker. Synkende, tørr luft gir de subtropiske høytrykkene — og ørkenene.
- 60°: polarfronten. Her møter vestavindene polarvindene, og lavtrykkene dannes.
Nøkkelbegreper
- global vindsirkulasjon
- passatvind
- vestavind
- polarvind
- polarfronten
- subtropisk høytrykk
På prøve og muntlig-praktisk
Koble beltene til landskapet: stigende luft ved ekvator gir regnskog, synkende ved 30° gir ørken.
Kildegrunnlag
geografi_kap4.html