Matsvinn: halvparten av matavfallet kunne vært spist

Hva viser visualet?

Matavfall er alt som kastes som mat. Matsvinn er den delen som kunne vært spist med bedre planlegging og oppbevaring. I Norge kastet vi 82 kilo matavfall per innbygger i 2023, og halvparten av det var matsvinn. Det er vi vanlige forbrukere som står for langt over halvparten av matsvinnet.

Globalt er bildet enda skarpere. En tredjedel av all mat som produseres i verden, går tapt — enten ved at den blir ødelagt underveis, eller fordi den kastes før noen får spist den. Samtidig opplever 270 millioner mennesker kritisk mangel på mat, og særlig barn trenger riktig ernæring for at kropp og hjerne skal utvikle seg.

Når maten først er kastet, blir den til CO₂ og bidrar til økt drivhuseffekt — uansett om den råtner, forbrennes eller gjøres om til biogass. Derfor er det beste tiltaket å ikke kaste mat. I 2025 innførte regjeringen matsvinnloven, som pålegger butikker å sette ned prisen på matvarer som nærmer seg utløpsdato og gi bort mat der det er aktuelt. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030.

Slik leser du visualet

Tallene under står også i bildet.

1. Del stolpen i to. 82 kilo matavfall i 2023 — halvparten kunne vært spist.
2. Løft blikket. En tredjedel av verdens mat går tapt, mens 270 millioner mangler mat.
3. Se tiltakene. Planlegging, rester og riktig oppbevaring — pluss matsvinnloven.

Nøkkelbegreper

• matavfall
• matsvinn
• matsvinnloven
• drivhuseffekt
• biogass
• matsikkerhet

På prøve og muntlig-praktisk

Skillet matavfall–matsvinn er en klassisk felle. Matsvinn er den delen som kunne vært spist — si det med de ordene.

Kildegrunnlag

geografi_kap9.html