Kjernekraft
Fisjon av uran-235 gir enorme energimengder med ca. 12 g CO₂ per kWh. Striden står om avfall, risiko, kostnad og byggetid — ikke om utslippene.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Hva viser visualet?
Energien frigjøres ved fisjon, altså spalting, av tunge atomkjerner, vanligvis uran-235. En liten mengde uran gir enorme mengder energi, og utslippet er ca. 12 gram CO₂ per kilowattime.
Argumentene for kjernekraft er svært lave CO₂-utslipp, som gjør den til et klimaverktøy; stabil og regulerbar kraft i motsetning til sol og vind; høy energitetthet som krever lite areal; og at kjernekraft statistisk sett er tryggere enn kull målt i dødsfall per kilowattime.
Argumentene mot er at radioaktivt avfall må lagres sikkert i over 10 000 år; katastroferisikoen, med Tsjernobyl i 1986 og Fukushima i 2011 som eksempler; svært høye byggekostnader og lange byggetider; at kjernekraft brukes av noen til å utsette overgangen til fornybar energi; og risikoen for spredning av kjerneteknologi til stater som vil lage våpen. Norge har ingen kjernekraft.
Slik leser du visualet
Tallene under står også i bildet.
- Følg kjeden. Uran-235 spaltes, varmen blir til strøm med ca. 12 g CO₂ per kWh.
- Les argumentene for. Lave utslipp, regulerbar kraft og lite arealbruk.
- Les argumentene mot. Avfall i over 10 000 år, katastroferisiko, høy kostnad og lang byggetid.
Nøkkelbegreper
- fisjon
- uran-235
- radioaktivt avfall
- energitetthet
- spredningsrisiko
På prøve og muntlig-praktisk
Kjernekraft er lavutslipp, men ikke fornybar. Det skillet må være tydelig — uran er en ikke-fornybar ressurs.
Kildegrunnlag
geografi_kap6.html — Del B spørsmål 14 og sammenligningstabellen