Termisk stråling: jo varmere, jo kortere bølgelengde

Varme legemer stråler; toppen i spekteret flytter seg mot blått når T øker, og utstrålt effekt følger σ·A·T⁴.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Termisk stråling: jo varmere, jo kortere bølgelengde
Varme legemer stråler; toppen i spekteret flytter seg mot blått når T øker, og utstrålt effekt følger σ·A·T⁴.

Slik leser du modellen

  1. Finn de to strålingskurvene for lav og høy temperatur.
  2. Følg toppen som flytter seg mot kortere λ når T øker.
  3. Les av at arealet under kurven, effekten, vokser med T⁴.

Forklaring

Alle varme legemer sender ut elektromagnetisk stråling. Jo høyere temperatur, desto kortere bølgelengde har strålingstoppen, altså mer mot blått: det er Wiens lov, λmaks·T = b. En glødende kald tråd er rød, en varmere er gulhvit.

Samtidig øker den totale utstrålte effekten kraftig med temperaturen: P = σ·A·T⁴, Stefan–Boltzmanns lov, der A er overflatearealet og T temperaturen i kelvin. Dobbel temperatur gir altså langt mer enn dobbel effekt.

Til eksamen

Knytt temperatur til bølgelengde med ord: «varmere gir kortere λmaks», og skriv T i kelvin før du bruker T⁴.

Nøkkelbegreper

  • termisk stråling
  • Wiens lov λmaks·T = b
  • Stefan–Boltzmann P = σ·A·T⁴
  • strålingstopp

Les fagstoffet bak visualet

Bølger og stråling — Fysikk 1 · Fysikk 1

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo