Rødforskyvning: spektrallinjene flyttes mot lengre bølgelengde

Lys fra galakser som fjerner seg, får strukket bølgelengde; linjene flyttes mot rødt uten at galaksen «er rød».

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Rødforskyvning: spektrallinjene flyttes mot lengre bølgelengde
Lys fra galakser som fjerner seg, får strukket bølgelengde; linjene flyttes mot rødt uten at galaksen «er rød».

Slik leser du modellen

  1. Finn laboratoriespekteret øverst med linjene på kjent plass.
  2. Følg de samme linjene i galaksespekteret under, flyttet mot rødt.
  3. Les av at større forskyvning betyr større fart bort fra oss.

Forklaring

Lys fra fjerne galakser er rødforskjøvet: bølgelengden er strukket fordi kilden fjerner seg fra oss. Sammenlikner vi de kjente spektrallinjene, for eksempel hydrogens, med linjene i galaksens spektrum, ligger de ved lengre bølgelengde enn i laboratoriet.

Jo større forskyvning, desto raskere fjerner galaksen seg. Rødforskyvning betyr ikke at galaksen er rød, bare at hele linjemønsteret er flyttet mot den røde enden. Forskyvningen av spektrallinjer er det observasjonsverktøyet som gir galaksers fart bort fra oss og dermed grunnlaget for Hubbles lov.

Til eksamen

Skriv at rødforskyvning er en forskyvning av linjer, ikke en farge; å tro at «stjernene er røde» er en typisk feil.

Nøkkelbegreper

  • rødforskyvning
  • spektrallinje
  • strukket bølgelengde
  • fart bort fra oss
  • galakse

Les fagstoffet bak visualet

Astrofysikk — Fysikk 1 · Fysikk 1

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo