Ingen enkelt metode rekker hele veien ut; hvert trinn kalibrerer det neste, fra nære stjerner til fjerne galakser.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Nære stjerner måles med parallakse. Lengre ut bruker vi standardlys: objekter med kjent egentlig lysstyrke, som cepheide-stjerner og type Ia-supernovaer. Sammenlikner vi hvor lyssterke de egentlig er med hvor lyssvake de ser ut, følger avstanden: jo svakere det ser ut, desto lengre unna.
Aller lengst ute tar rødforskyvning og Hubbles lov v = H₀·d over: mål forskyvningen i spekteret, finn farten, og regn avstanden. Stigen henger sammen fordi hvert trinn brukes til å kalibrere det neste; en feil nederst forplanter seg oppover, og det er en viktig kilde til usikkerhet.
Velg avstandsmetode etter hvor langt unna objektet er, og drøft usikkerheten som følger med hvert trinn på stigen.