Q = m·c·ΔT: energi for å endre temperaturen
Varmen avhenger av masse, stoffets spesifikke varmekapasitet og temperaturendringen; ingen faseovergang underveis.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Slik leser du modellen
- Finn de tre leddene m, c og ΔT i formelen.
- Se at hvert ledd har sin enhet: kg, J/(kg·K) og K.
- Les av fortegnet: ΔT positiv ved oppvarming, negativ ved avkjøling.
Forklaring
Q = m·c·ΔT gir varmemengden i J når m er massen i kg, c den spesifikke varmekapasiteten i J/(kg·K) og ΔT temperaturendringen i K eller °C. Spesifikk varmekapasitet er energien som trengs for å varme 1 kg av stoffet 1 K.
Intuisjonen: ulike stoffer trenger ulik mengde energi for å varmes opp like mye, og det er nettopp det c uttrykker. Formelen gjelder oppvarming og nedkjøling uten faseovergang; avgir legemet energi, er ΔT og dermed Q negativ, slik en aluminiumsbit på 0,80 kg som avkjøles fra 280 °C til 25 °C avgir 0,80 × 900 × 255 = 183 600 J ≈ 184 kJ.
Til eksamen
Skriv formelen med enheter før du setter inn tall, og husk massen i kg; glemt masse er en typisk feil.
Nøkkelbegreper
- Q = m·c·ΔT
- spesifikk varmekapasitet c
- ΔT
- J/(kg·K)