Hvilken formel? Reaksjon, tid, aktivitet eller energi
Spør oppgaven etter en datterkjerne, en andel etter tiden t, henfall per sekund eller frigjort energi? Grenen avgjør.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Slik leser du modellen
- Start øverst: hva er ukjent?
- Følg grenen for det oppgaven spør etter.
- Les av formelen i enden av grenen.
Forklaring
Første spørsmål: hva er ukjent? Er det en datterkjerne eller en reaksjonslikning, bruker du bevaring av A og Z med balansekortet. Er det hvor mye som er igjen etter en tid, teller du halveringstider og bruker N = N₀·(½)^(t/T½); er t/T½ ikke et helt tall, tar du logaritmen.
Spør oppgaven om henfall per sekund, bruker du A = λN med λ = ln 2/T½ i s⁻¹. Spør den om energi i en kjernereaksjon, finner du massedefekten og bruker E = Δmc² med 1 u = 1,6605×10⁻²⁷ kg og 1 MeV = 1,602×10⁻¹³ J. Handler den om fare, skiller du Bq fra Sv og drøfter avstand, skjerming og tid.
Til eksamen
Skriv spørsmålet du stilte og svaret, «andel etter tid, altså halveringstider», i besvarelsen; det begrunner formelvalget.
Nøkkelbegreper
- modellvalg
- bevaring av A og Z
- N = N₀·(½)^(t/T½)
- A = λN
- E = Δmc²