Atommodellene: Thomson, Rutherford, Bohr og kvantemodellen
Plumkake 1904, kjerneatom 1911, kvantiserte baner 1913, orbitaler fra 1926: hver modell løser forgjengerens problem.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Slik leser du modellen
- Finn de fire modellene fra venstre mot høyre med årstall.
- Les kjerneideen under hver modell.
- Følg pilen «begrensning» som fører til neste modell.
Forklaring
Thomson foreslo i 1904 en positivt ladet sfære med elektroner innbakt som rosiner i en plumkake. Rutherford viste i 1911 at nesten all masse og positiv ladning sitter i en liten, tett kjerne med elektroner i stort tomt rom rundt. Bohr la i 1913 til kvantiserte baner og kvantehopp, og fra 1926 erstattet kvantemekanikken banene med orbitaler og bølgefunksjoner ψ.
Hver modell har sin begrensning: Thomson forklarer ikke gullfolieeksperimentet, Rutherford gir atomkollaps etter klassisk fysikk, Bohr gjelder bare hydrogenliknende atomer uten sannsynlighetsbeskrivelse, og kvantemodellen er matematisk krevende. Bohr-modellen er likevel uunnværlig og gir riktige tall for hydrogen.
Til eksamen
Nevn både hva modellen forklarer og hva den ikke forklarer; eksamenssteget «forklar modellens begrensning» gir uttelling for begge.
Nøkkelbegreper
- Thomson-modellen
- Rutherford-modellen
- Bohr-modellen
- kvantemodell
- orbital