Ekskresjonsorganer gjennom dyreriket
Flatmarker, leddmarker, krepsdyr, insekter og virveldyr har ulike ekskresjonsorganer. Systemkartet gjør det mulig å sammenligne hvordan væske eller avfall tas opp, ledes og skilles ut.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09
Hva viser visualet?
Kartet begynner med flatmarkens protonefridier: forgreinede kanaler med flammeceller som setter væske i bevegelse. Leddmarkens metanefridier tar opp vevsvæske gjennom en trakt og leder den gjennom et samlerør til en pore. Krepsdyrets avfallskjertler samler avfall fra blodet og arbeider sammen med gjellene.
Hos insekter munner malpighiske rør inn i tarmen. Vann og nyttige stoffer tas tilbake før urinsyre følger avføringen ut. Hos virveldyr danner Bowmans kapsler og nyrekanaler et system for filtrasjon og reabsorpsjon. Rekken er et sammenligningskart, ikke en enkel rangering av «lavt» til «høyt» utviklet.
Slik leser du visualet
- Les dyregruppen øverst på hvert kort.
- Finn navnet på ekskresjonsorganet.
- Se etter inngangen: overflate, trakt, kroppsvæske eller blod.
- Følg kanalen eller organet fram til utgangen.
- Koble hvert system til organismens miljø og vannbehov.
Nøkkelbegreper
- protonefridie
- flammecelle
- metanefridie
- avfallskjertel
- malpighisk rør
- nyre
- filtrasjon
- reabsorpsjon
Prøve og eksamen
Bygg et sammenligningssvar rundt tre kolonner: dyregruppe, organ og transportvei. Legg deretter til hvordan systemet bidrar til osmoregulering eller vannsparing.