Kapittel 9 — Ekskresjon

Utskilling, nyrer, væske- og stoffbalanse og regulering.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-09

Hva handler kapittelet om?

Utskilling, nyrer, væske- og stoffbalanse og regulering.

V01 — Ekskresjon, osmoregulering og homeostase

Visual som forklarer Ekskresjon, osmoregulering og homeostase — Ekskresjon fjerner nitrogenholdig avfall fra stoffskiftet, eliminasjon fjerner fordøyelsesrester, og osmoregulering holder vann- og saltbalansen mest mulig stabil. Å skille disse begrepene er første steg mot å forstå kapittelet.

Ekskresjon fjerner nitrogenholdig avfall fra stoffskiftet, eliminasjon fjerner fordøyelsesrester, og osmoregulering holder vann- og saltbalansen mest mulig stabil. Å skille disse begrepene er første steg mot å forstå kapittelet.

Utforsk visualet

V02 — Plantecellen, vakuolen og plantens avfallsveier

Visual som forklarer Plantecellen, vakuolen og plantens avfallsveier — Planter har ikke spesialiserte ekskresjonsorganer. De lagrer og behandler mange stoffer i vakuoler, slipper gasser gjennom spalteåpninger, legger avfall i deler som senere felles, og kan skille stoffer ut fra røttene.

Planter har ikke spesialiserte ekskresjonsorganer. De lagrer og behandler mange stoffer i vakuoler, slipper gasser gjennom spalteåpninger, legger avfall i deler som senere felles, og kan skille stoffer ut fra røttene.

Utforsk visualet

V03 — Ammoniakk, urinsyre og urinstoff

Visual som forklarer Ammoniakk, urinsyre og urinstoff — Når proteiner brytes ned, oppstår nitrogenholdig avfall. Dyr håndterer dette på ulike måter: ammoniakk hos vannlevende dyr, urinsyre hos flere vannbesparende landdyr og urinstoff hos pattedyr.

Når proteiner brytes ned, oppstår nitrogenholdig avfall. Dyr håndterer dette på ulike måter: ammoniakk hos vannlevende dyr, urinsyre hos flere vannbesparende landdyr og urinstoff hos pattedyr.

Utforsk visualet

V04 — Encellede organismer og direkte utskilling

Visual som forklarer Encellede organismer og direkte utskilling — Når avstanden fra celle til miljø er kort, kan ekskresjon skje gjennom cellemembranen eller overflatecellene. Ferskvannsamøben trenger i tillegg en kontraktil vakuole som fjerner vann som hele tiden går inn ved osmose.

Når avstanden fra celle til miljø er kort, kan ekskresjon skje gjennom cellemembranen eller overflatecellene. Ferskvannsamøben trenger i tillegg en kontraktil vakuole som fjerner vann som hele tiden går inn ved osmose.

Utforsk visualet

V05 — Ekskresjonsorganer gjennom dyreriket

Visual som forklarer Ekskresjonsorganer gjennom dyreriket — Flatmarker, leddmarker, krepsdyr, insekter og virveldyr har ulike ekskresjonsorganer. Systemkartet gjør det mulig å sammenligne hvordan væske eller avfall tas opp, ledes og skilles ut.

Flatmarker, leddmarker, krepsdyr, insekter og virveldyr har ulike ekskresjonsorganer. Systemkartet gjør det mulig å sammenligne hvordan væske eller avfall tas opp, ledes og skilles ut.

Utforsk visualet

V06 — Protonefridier og flammeceller hos flatmark

Visual som forklarer Protonefridier og flammeceller hos flatmark — Flatmarker har to langsgående, sterkt forgreinede ekskresjonskanaler. I endene sitter flammeceller med cilier som driver vevsvæske inn i kanalene og videre ut av dyret.

Flatmarker har to langsgående, sterkt forgreinede ekskresjonskanaler. I endene sitter flammeceller med cilier som driver vevsvæske inn i kanalene og videre ut av dyret.

Utforsk visualet

V07 — Metanefridier i leddmarker

Visual som forklarer Metanefridier i leddmarker — Meitemarken har to metanefridier i hvert ledd i canonical-kilden. En trakt tar opp ekskresjonsprodukter fra vevsvæsken, et samlerør fører væsken gjennom leddet, og en pore slipper urinen rett ut.

Meitemarken har to metanefridier i hvert ledd i canonical-kilden. En trakt tar opp ekskresjonsprodukter fra vevsvæsken, et samlerør fører væsken gjennom leddet, og en pore slipper urinen rett ut.

Utforsk visualet

V08 — Avfallskjertler hos krepsdyr

Visual som forklarer Avfallskjertler hos krepsdyr — Reker og andre krepsdyr har avfallskjertler i hodet. Ammoniakk går fra blodet til kjertelen, samles i en blæredel og ledes til en åpning ved antennene eller munndelene.

Reker og andre krepsdyr har avfallskjertler i hodet. Ammoniakk går fra blodet til kjertelen, samles i en blæredel og ledes til en åpning ved antennene eller munndelene.

Utforsk visualet

V09 — Malpighiske rør hos insekter

Visual som forklarer Malpighiske rør hos insekter — Insektenes malpighiske rør tar opp urinsyre fra kroppsvæsken og tømmer den i tarmen. Der tas vann, ioner og organiske stoffer tilbake før urinsyren følger avføringen ut.

Insektenes malpighiske rør tar opp urinsyre fra kroppsvæsken og tømmer den i tarmen. Der tas vann, ioner og organiske stoffer tilbake før urinsyren følger avføringen ut.

Utforsk visualet

V10 — Ferskvannsfisk versus saltvannsfisk

Visual som forklarer Ferskvannsfisk versus saltvannsfisk — Ferskvann og hav gir motsatte osmotiske utfordringer. Vann går inn i ferskvannsfisken, mens vann går ut av saltvannsfisken. Derfor må drikking, gjeller og urin reguleres ulikt.

Ferskvann og hav gir motsatte osmotiske utfordringer. Vann går inn i ferskvannsfisken, mens vann går ut av saltvannsfisken. Derfor må drikking, gjeller og urin reguleres ulikt.

Utforsk visualet

V11 — Nyretilpasning til levested

Visual som forklarer Nyretilpasning til levested — Virveldyr har nyrer med nyrekapsler og nyrekanaler, men kilden bruker ørkenrotte og bever for å vise at kanallengde og vannreabsorpsjon kan være tilpasset svært ulike vannmiljøer.

Virveldyr har nyrer med nyrekapsler og nyrekanaler, men kilden bruker ørkenrotte og bever for å vise at kanallengde og vannreabsorpsjon kan være tilpasset svært ulike vannmiljøer.

Utforsk visualet

V12 — Menneskets ekskresjonssystem

Visual som forklarer Menneskets ekskresjonssystem — Menneskets ekskresjonssystem består av to nyrer, to urinledere, urinblæren og urinrøret. Nyrene fjerner nitrogenholdig avfall og regulerer vann og salter; de andre delene transporterer, lagrer og skiller ut urinen.

Menneskets ekskresjonssystem består av to nyrer, to urinledere, urinblæren og urinrøret. Nyrene fjerner nitrogenholdig avfall og regulerer vann og salter; de andre delene transporterer, lagrer og skiller ut urinen.

Utforsk visualet

V13 — Nyren som filterorgan

Visual som forklarer Nyren som filterorgan — Nyren er omtrent på størrelse med en liten knyttneve, men består av svært mange mikroskopiske nyrekapsler og forgrenede nyrekanaler. Blod kommer inn gjennom nyrearterien, behandles i dette nettverket og går tilbake gjennom nyrevenen.

Nyren er omtrent på størrelse med en liten knyttneve, men består av svært mange mikroskopiske nyrekapsler og forgrenede nyrekanaler. Blod kommer inn gjennom nyrearterien, behandles i dette nettverket og går tilbake gjennom nyrevenen.

Utforsk visualet

V14 — Glomerulus og dannelsen av forurin

Visual som forklarer Glomerulus og dannelsen av forurin — I glomerulus presses blodvæske under høyt trykk inn i Bowmans kapsel. Væsken kalles forurin og inneholder både avfallsstoffer og små, nyttige stoffer som kroppen må hente tilbake senere.

I glomerulus presses blodvæske under høyt trykk inn i Bowmans kapsel. Væsken kalles forurin og inneholder både avfallsstoffer og små, nyttige stoffer som kroppen må hente tilbake senere.

Utforsk visualet

V15 — Fra forurin til urin

Visual som forklarer Fra forurin til urin — Nyren lager først en stor mengde forurin og henter deretter vann og nyttige løste stoffer tilbake. Prosessen går fra filtrasjon via selektiv reabsorpsjon og konsentrering til sluttbehandling og utskilling av urin.

Nyren lager først en stor mengde forurin og henter deretter vann og nyttige løste stoffer tilbake. Prosessen går fra filtrasjon via selektiv reabsorpsjon og konsentrering til sluttbehandling og utskilling av urin.

Utforsk visualet

V16 — ADH og regulering av vannbalansen

Visual som forklarer ADH og regulering av vannbalansen — ADH kobler kroppens vannstatus til hvor gjennomtrengelige nyrekanalene og samlerørene er for vann. Mer ADH gir mer vannreabsorpsjon og konsentrert urin; mindre ADH gir mindre vannreabsorpsjon og fortynnet urin.

ADH kobler kroppens vannstatus til hvor gjennomtrengelige nyrekanalene og samlerørene er for vann. Mer ADH gir mer vannreabsorpsjon og konsentrert urin; mindre ADH gir mindre vannreabsorpsjon og fortynnet urin.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo