Tentamen – slik bruker du prøveeksamenen til å bli klar for den ekte

Hva er tentamen?

Tentamen, heldagsprøve og terminprøve er ulike navn på det samme: en lang prøve som skal ligne eksamen så mye som mulig.

Skolen lager tentamen selv, ofte med gamle eksamensoppgaver eller oppgaver i samme stil. I fag med skriftlig eksamen varer den gjerne like lenge som eksamen, og du har de samme hjelpemidlene. Poenget er at eksamensdagen ikke skal være første gang du sitter fem timer med én oppgave.

Tentamen er ikke eksamen. Den gir ikke en egen karakter på vitnemålet. Men den er en del av vurderingsgrunnlaget læreren bruker når standpunktkarakteren settes, og for mange er den den største enkeltprøven i året.

Hvordan tentamen teller, varierer fra skole til skole og fra fag til fag. Spør faglæreren din – det er et helt vanlig spørsmål å stille.

Tre ting du bør vite før du begynner å øve

• Hvilke hjelpemidler som er lov. I matematikk er det ofte en del uten og en del med hjelpemidler.
• Hvor lang tid du har, og om prøven er delt i flere deler.
• Hvilke kapitler og emner tentamen dekker. Er det hele pensum så langt, eller bare noen tema?

Tre uker før: en plan som virker

Du trenger ikke lese alt på nytt. Du trenger å vite hva som kommer, øve på det under tidspress, og ta igjen hullene.

Tre uker før: kartlegg

Finn ut hva tentamen dekker, og løs én gammel eksamen uten å se i fasiten. Da ser du hva du kan, og hva du ikke kan.

Skriv ned de tre–fem emnene du er usikker på. Det er dem du skal bruke mest tid på de neste to ukene.

To uker før: tren på oppgavetypene

Øv på de oppgavetypene som faktisk kommer: kortsvar og langsvar i norsk, del 1 og del 2 i matte, drøfting i samfunnsfag.

Ta tiden. Å vite at du kan skrive en god innledning er noe annet enn å vite at du rekker det på tjue minutter.

Siste uke: repeter og hvil

Lag et eget formelark, en begrepsliste eller en huskeliste over vanlige feil. Gå gjennom den hver dag.

Ikke begynn på nye emner de siste to dagene. Sov. Det er ikke latskap, det er når hukommelsen gjør jobben.

Hvor du trener i hvert fag

Tentamen ligner eksamen, så eksamenstrening er den beste tentamensforberedelsen. Her er stedene å starte på ifingo.

• Norsk – Kortsvar og langsvar med tekstvedlegg, hovedmål og ofte sidemål. Eksamenstrener i norsk og tidligere eksamenssett
• Matematikk – Del 1 uten hjelpemidler og del 2 med digitale verktøy. Eksamen med løsning i 1P, 1T, S1 og R1
• Engelsk – Lengre skriveoppgaver med tekstvedlegg og kilder. Eksamenstrener i engelsk og skriftlig eksamen
• Naturfag – Forklaringer, beregninger og forsøk. Eksamenstrener i naturfag
• Kjemi, fysikk og biologi – Regneoppgaver, forklaringer og forsøk. Kjemi 2, fysikk 2 og biologi 2 har skriftlig eksamen. Kjemi 2, Fysikk 2 og Biologi 2 eksamen med løsning
• Historie og samfunnsfag – Drøfting med kilder og begreper. Eksamenstrener i historie, samfunnskunnskap, religion og geografi
• Psykologi – Kortsvar og drøfting med forberedelsesdel. Eksamenstrener i psykologi 2

Slik bruker du tiden på selve dagen

De fleste mister ikke poeng fordi de kan for lite, men fordi tiden forsvinner på feil ting.

Sjekkliste for tentamensdagen

• Les hele oppgavesettet før du skriver noe. Merk deg hvilke oppgaver som gir mest.
• Lag en tidsplan i margen: hvor mange minutter per oppgave eller del.
• Skriv en kort disposisjon før langsvar og drøftinger. Fem minutter her sparer tjue senere.
• Står du fast, gå videre og kom tilbake. En tom oppgave gir null uansett.
• Sett av femten minutter til slutt for å lese gjennom og rette.

Hjelpemidler: øv med det du faktisk får bruke

Har du lov til å bruke notater og formelark, må du vite hvor ting står. Et hjelpemiddel du leter i, koster tid. Øv derfor med nøyaktig de hjelpemidlene tentamen tillater – og følg skolens regler for bruk av KI og internett.

Etter tentamen: det viktigste skjer nå

Karakteren sier hvor du står. Tilbakemeldingen sier hva du skal gjøre. Det er den andre som er verdt noe.

Når du får tentamen tilbake, les kommentarene før du ser på karakteren. Skriv så en feilliste: tre til fem konkrete ting du gjorde feil eller ikke rakk. «Glemte å drøfte motargumenter», «feil fortegn i del 1», «for lang innledning».

Den lista er forberedelsen din til eksamen. Øv på akkurat de tingene, ikke på alt. Er du usikker på hva en kommentar betyr, spør læreren. Det er det tilbakemeldingen er til for.