Det er ikke noe du gjør til slutt for å fylle en rubrikk. Kildekritikk er å vite hva du faktisk kan bygge en påstand på – og med KI-genererte svar og innhold laget for å spres, betyr det mer nå enn før.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-08-27
Alle kildekritiske modeller koker ned til disse fire. Lærer du dem én gang, bruker du dem i norsk, historie, samfunnskunnskap, naturfag og religion.
Er avsenderen navngitt? Er det en person, en organisasjon, et forlag eller en anonym konto? Har vedkommende faglig bakgrunn på området – ikke bare på noe i nærheten?
En lege kan uttale seg om medisin, men er ikke automatisk en autoritet om klimapolitikk. Manglende avsender er i seg selv et varselsignal.
Er påstandene konkrete og etterprøvbare, eller generelle og udokumenterte? Oppgis det hvor tallene kommer fra? Finnes det henvisninger du faktisk kan følge?
Testen som avgjør: finner du det samme i en uavhengig kilde? To nettsteder som siterer hverandre, er ikke to kilder.
Skal den informere, overbevise, selge eller underholde? Alle kilder har et formål, og formålet er ikke diskvalifiserende – men det påvirker hva du kan bruke kilden til.
En interesseorganisasjon er en utmerket kilde til hva den mener, og en dårlig kilde til hva som er objektivt sant om saken den kjemper for.
Er informasjonen fortsatt gyldig? Kravet varierer sterkt med fagfeltet. En analyse av Ibsen fra 1995 kan være helt brukbar. Tall om befolkning, teknologi eller lovverk fra 1995 er det ikke.
Se etter både publiseringsdato og dato for siste oppdatering. Mangler begge, er det et selvstendig problem.
En primærkilde er opprinnelig og førstehånds: et brev, en lov, et intervju, en original forskningsartikkel, et fotografi fra hendelsen.
En sekundærkilde bearbeider primærkilder: en lærebok, en avisartikkel om en studie, et leksikon.
Sekundærkilder er ofte lettere å forstå, men noe går tapt i hvert ledd. Kan du komme til primærkilden, gjør det — og si i besvarelsen hvilken type du bruker. Det alene viser kildekritisk bevissthet.
Språkmodeller er ikke kilder. De er tekstgeneratorer, og de kan produsere svar som er overbevisende og feil samtidig.
En språkmodell forutsier hvilke ord som passer sammen. Den slår ikke opp fakta i en database og har ingen mekanisme som skiller sant fra sannsynlig. Det gjør at den kan generere et helt korrekt utseende svar med feil innhold – og det leses ikke annerledes enn et riktig svar.
Bruk den til å forstå, ikke til å belegge. Den er god til å forklare et begrep du sitter fast på, foreslå struktur, eller si hva du bør lete etter. Men hver faktapåstand du tar med videre, må du finne igjen i en ekte kilde – og det er den kilden du fører opp, ikke modellen.
Sjekk alltid at oppgitte kilder faktisk eksisterer. Søk opp tittelen. Finner du den ikke, finnes den sannsynligvis ikke.
Til slutt: skolen din har regler for bruk av KI i innleveringer. De varierer, og de gjelder uansett hva som står her.
Ingen kildetype er automatisk god eller dårlig. Det avhenger av hva du skal bruke den til.
En påstand kan se godt belagt ut fordi den står mange steder — mens alle stedene bygger på samme opprinnelige kilde. Da har du én kilde, ikke ti.
Følg alltid henvisningene bakover til du finner opphavet. Særlig tall som «forskning viser» sprer seg ofte langt fra det de opprinnelig sa.
Mange elever mister poeng her, ikke fordi de mangler kunnskap, men fordi de skriver en liste i stedet for en vurdering.
«Jeg har brukt Store norske leksikon, en artikkel fra NRK og læreboka. Disse er troverdige kilder.»
Det er en oppramsing. Den sier ingenting om hvorfor, og den gir ingen uttelling.
«Hovedkilden min er en forskningsartikkel fra 2023, som er en primærkilde med beskrevet metode. Jeg har supplert med Store norske leksikon for begrepsavklaring, der artikkelen har navngitt fagansvarlig. Nettsiden til interesseorganisasjonen har jeg brukt bevisst som kilde til deres standpunkt, ikke til faktaopplysninger, siden de har et uttalt formål med framstillingen.»
Forskjellen er at den andre versjonen viser en vurdering: hvilken type kilde, hvorfor den er brukt, og hva den er brukt til.
Hva er en primærkilde? En opprinnelig, førstehånds kilde som et brev, en lov eller en original studie. Primærkilden er selve originalen. En lærebok eller avisartikkel som omtaler den, er en sekundærkilde.
En påstand står på ti nettsteder som alle viser til samme rapport. Hvor mange kilder har du? Én. Dette er en sirkelreferanse. Følg henvisningene bakover til opphavet — der ligger den eneste reelle kilden.
Kan du bruke en interesseorganisasjons nettside som kilde? Ja, som kilde til deres eget standpunkt – ikke som nøytral dokumentasjon. Formålet diskvalifiserer ikke kilden, men avgjør hva den kan brukes til. Si eksplisitt i besvarelsen hva du bruker den til.
Hva er den farligste feilen i et KI-generert svar? Oppdiktede kilder som ser helt ekte ut. Modeller kan generere titler, forfattere og årstall som ikke finnes. Søk alltid opp kilden. Finner du den ikke, finnes den sannsynligvis ikke.
Hva mangler i denne vurderingen: «Jeg har brukt SNL og NRK. Begge er troverdige.»? En begrunnelse for hvorfor og til hva kildene er brukt. Det er en oppramsing, ikke en vurdering. Sensor ser etter at du forklarer kildetype, formål og hva hver kilde faktisk brukes til.
Grunnprinsippene er de samme overalt, men hvert fag har sine egne tilleggskrav.
Kildekritikk er ikke mistenksomhet. Målet er ikke å avvise kilder, men å vite hva hver kilde kan bære. En kilde med tydelig formål er ikke ubrukelig — den er bare brukbar til noe annet enn en nøytral framstilling.
Den vanligste feilen er derfor ikke å være for godtroende, men å behandle alle kilder likt uten å si hva de brukes til.
Å vurdere om en kilde er til å stole på, og hva den kan brukes til. Kjernen er fire spørsmål: hvem står bak, hva sier kilden og er det belagt, hvorfor er den laget, og når ble den laget.
En primærkilde er opprinnelig og førstehånds, som et brev, en lov, et intervju eller en original forskningsartikkel. En sekundærkilde bearbeider primærkilder, som en lærebok, en avisartikkel om en studie eller et leksikon.
Bruk den til å orientere deg og til å finne kildene i referanselisten nederst. Det er de kildene du bør lese og føre opp. Wikipedia kan redigeres av alle, og bør derfor ikke stå som eneste belegg i en skoleoppgave.
Nei, en språkmodell er ikke en kilde – den genererer tekst og har ingen mekanisme som skiller sant fra sannsynlig. Bruk den til å forstå og strukturere, men finn hver faktapåstand igjen i en ekte kilde, og før opp den. Sjekk alltid at oppgitte kilder faktisk finnes.
Det viktigste er ikke antallet, men at sentrale påstander er bekreftet i minst to uavhengige kilder. Pass på sirkelreferanser: ti nettsteder som alle viser til samme rapport, er én kilde, ikke ti.
Ikke ram opp kildene. Forklar for hver sentrale kilde hvilken type den er, hvorfor du har valgt den, og hva du bruker den til. Skriv for eksempel at en organisasjons nettside er brukt som kilde til deres standpunkt, ikke som nøytral dokumentasjon.
Nei, det avhenger av faget. En litteraturanalyse fra 1995 kan være fullt brukbar, mens tall om befolkning, teknologi eller lovverk fra samme år ikke er det. Spør alltid om informasjonen fortsatt er gyldig for det du bruker den til.