Sosialisering er en livslang prosess som former individet og opprettholder samfunnet. Vi skiller mellom primær- og sekundærsosialisering, og mellom ulike sosialiseringsagenter. Teoretikere som Mead, Cooley, Goffman og Berger og Luckmann viser hvordan selvet og identiteten blir til i sosialt samspill.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-11
Sosiologi – komplett og dyptgaaende laeremateriale | ifingo · 30 min lesing
📌 Kompetansemaal (LK20)Eleven skal kunne gjore rede for og reflektere over sosialisering som en livslang prosess.
Ingen blir fodt som et ferdig samfunnsmedlem. Et nyfodt barn kjenner verken spraak, normer eller forventninger. Likevel blir de aller fleste i lopet av faa aar i stand til aa hilse, vente paa tur, kle seg, leke og forstaa hva som passer seg. Denne forvandlingen er resultatet av sosialisering – den livslange prosessen der vi laerer aa bli deltakere i samfunnet, samtidig som samfunnet former hvem vi er.
Sosialisering er prosessen der individet laerer normene, verdiene, rollene og ferdighetene som kreves for aa fungere i et samfunn. Gjennom sosialisering overfores kulturen fra én generasjon til den neste, og samtidig blir individet i stand til aa handle selvstendig.
To begreper staar sentralt. Verdier er grunnleggende oppfatninger om hva som er viktig og verdt aa strebe etter, for eksempel likeverd, aerlighet eller frihet. Normer er de konkrete reglene for atferd som følger av verdiene: at man rekker opp haanda, at man ikke snyter, at man holder avtaler. Naar normene og verdiene blir en del av oss selv – slik at vi følger dem uten aa taenke over det – snakker vi om internalisering.
Til ettertankeSosiologene Peter Berger og Thomas Luckmann skilte mellom to faser. Primaersosialisering er den forste og mest grunnleggende laeringen, som skjer i familien de forste leveaarene. Her laerer barnet spraak, grunnleggende normer og de forste rollemonstrene. Denne sosialiseringen er sterk fordi den skjer for vi har noe aa sammenligne med – den foles som selve virkeligheten.
Sekundaersosialisering skjer senere, gjennom samfunnets institusjoner: barnehage, skole, fritidsaktiviteter, arbeidsliv og medier. Her laerer vi mer spesialiserte roller og normer, for eksempel hvordan man oppforer seg som elev, kollega eller lagkamerat.
Naar et lite barn samtidig sosialiseres i to arenaer med ulike normer – for eksempel hjemme og i barnehagen – kaller vi det dobbeltsosialisering.
En sosialiseringsagent er en person, gruppe eller institusjon som paavirker hvordan vi sosialiseres. De viktigste er:
Familien staar for primaersosialiseringen og er den sterkeste agenten i barnets forste aar. Her legges grunnlaget for spraak, tillit, verdier og kjonnsroller.
Skolen laerer oss fag, men ogsaa den skjulte laereplanen: punktlighet, koy, samarbeid og respekt for autoriteter. Skolen er en viktig arena for sekundaersosialisering.
Vennegjengen blir stadig viktigere i ungdomstiden. Her prøves identitet ut, og gruppens normer kan baade stotte og utfordre det vi laerte hjemme.
Massemedier og sosiale medier er blitt en kraftig sosialiseringsagent. De formidler idealer, normer og forbilder, og gir unge nye arenaer for selvframstilling.
Hvem er jeg? Sosiologien svarer at identiteten ikke er medfodt, men blir til i samspill med andre. Tre teoretikere er sentrale.
George Herbert Mead mente at selvet utvikles gjennom samhandling. Han skilte mellom I – det spontane og handlende – og me – de internaliserte forventningene fra samfunnet. Gjennom rollelek laerer barnet forst aa se seg selv slik signifikante andre (de naere, som foreldre) gjor, og senere slik generaliserte andre (samfunnet som helhet) gjor.
Charles Horton Cooley beskrev speilingsteorien: vi danner selvbildet vaart ut fra hvordan vi tror andre oppfatter oss. Andres reaksjoner blir et speil vi ser oss selv i.
Erving Goffman sammenlignet det sosiale livet med teater. Vi opptrer frontstage der vi spiller en rolle for et publikum, og trekker oss backstage der vi kan slappe av. Gjennom inntrykksstyring forsoker vi aa kontrollere hvilket inntrykk andre faar av oss – noe som er lett gjenkjennelig i hvordan vi framstiller oss selv paa sosiale medier.
✅ TipsEn rolle er summen av forventninger knyttet til en sosial posisjon. Vi fyller mange roller samtidig: elev, venn, sosken, ansatt. Naar forventningene til ulike roller ikke lar seg forene, oppstaar rollekonflikt – for eksempel naar en deltidsjobb krever kveldsvakter samtidig som skolen krever innleveringer.
⚠️ Vanlig feilI det moderne samfunnet er sosialiseringen blitt mer kompleks. Tradisjonelle autoriteter som familie og kirke har faatt mindre makt, mens medier og jevnaldrende har faatt mer. Mange sosiologer snakker om individualisering: den enkelte maa i storre grad selv sette sammen sin egen identitet, framfor aa arve den. Det gir frihet, men ogsaa usikkerhet og press.
🎤 Muntlig-tipsPrimaersosialisering skjer forst og i familien og er grunnleggende. Sekundaersosialisering skjer senere gjennom skole, arbeidsliv og medier, og handler om mer spesialiserte roller.
Hvorfor er sosialisering en livslang prosess?Fordi vi hele livet gaar inn i nye roller og arenaer – skolestart, jobb, foreldreskap, alderdom – som krever ny laering.
Hva er speilingsteorien?Cooleys teori om at vi danner selvbildet ut fra hvordan vi tror andre oppfatter oss. Andres reaksjoner fungerer som et speil.
📚 Kapittelsammendrag 👉 Cheat sheet: Sosialisering og identitet
👉 Modellsvar: Sosialisering og identitet
👉 Eksamensguide for faget