Kort forklart
Holdninger er et kjernebegrep i sosialpsykologi. En holdning beskriver en relativt varig tendens til å tenke, føle og handle positivt eller negativt overfor noe. Det kan være en person, gruppe, sak, verdi, handling, ideologi eller situasjon. I Psykologi 1 må du kunne forklare hvordan holdninger dannes, hvordan de påvirker atferd, og hvorfor holdninger ikke alltid fører til handling.
Denne artikkelen er laget for skolefaget Psykologi 1. Den skal hjelpe elever å forstå begreper, teorier og sammenhenger, men den er ikke diagnose, behandling eller individuell helserådgivning. Ved sterke, langvarige eller akutte psykiske plager bør man kontakte fastlege, helsesykepleier, legevakt eller en trygg voksen. I fagtekster skal du analysere mønstre, ikke sette diagnose på personer.
Holdning
En holdning består ofte av tre deler: tanker, følelser og handlingsberedskap. Tankedelen handler om hva vi tror eller mener. Følelsesdelen handler om positive eller negative reaksjoner. Handlingsdelen handler om hva vi er tilbøyelige til å gjøre. En elev kan for eksempel ha en positiv holdning til miljøvern, føle bekymring for klima og være mer villig til å sortere avfall.
Det er viktig å skrive at holdninger ikke er det samme som handling. En person kan ha en holdning uten å handle i tråd med den, fordi situasjon, normer, tid, gruppepress eller konsekvenser påvirker atferd.
Mening
En mening er ofte mer konkret enn en holdning. Man kan mene at skoledagen bør starte senere, at en prøve var vanskelig, eller at mobilbruk i timen bør begrenses. Holdninger sitter ofte dypere og kan være mer knyttet til følelser, verdier og identitet.