Diffraksjon er et bølgefenomen der bølger brer seg ut, bøyes eller avbøyes når de passerer gjennom en åpning eller rundt en hindring. I Fysikk 2 er dette et viktig tema fordi det viser at bølger ikke alltid følger en enkel rett linje. Diffraksjon forklarer blant annet hvorfor lyd kan høres rundt hjørner, hvorfor lys danner mønstre gjennom smale spalter, og hvorfor bølgelengde har betydning for oppløsning i optiske instrumenter.
Denne artikkelen forklarer de viktigste begrepene du må kunne om diffraksjon på VG3. Den passer for LK20, prøver, muntlig eksamen og repetisjon. Bruk den sammen med ifingos oversikt over Fysikk 2 på /ressursbank/artikler/fysikk-2, bølgeartikkelen på /ressursbank/artikler/bolger-kort-sammendrag-for-elever og interferenssammendraget på /ressursbank/artikler/interferens-kort-sammendrag-for-elever.
Diffraksjon
Diffraksjon betyr at bølger sprer seg etter at de har passert en åpning eller en kant. Når en bølgefront møter en spalte, blir ikke bølgen bare sendt rett fram som en smal stråle. Den kan bøyes ut til sidene. Hvor tydelig dette skjer, avhenger særlig av forholdet mellom bølgelengden og størrelsen på åpningen.
Hvis åpningen er omtrent like stor som bølgelengden, blir diffraksjonen tydelig. Bølgen sprer seg mye. Hvis åpningen er mye større enn bølgelengden, blir bøyningen mindre tydelig, og bølgen fortsetter mer rett fram. Dette er en av de viktigste ideene i temaet.
Bølgefront
En bølgefront er en linje eller flate som binder sammen punkter i samme fase. For vannbølger kan du tenke på en bølgefront som en bølgetopp sett ovenfra. For lyd og lys er bølgefronten en modell som viser hvordan bølgen brer seg.