Vanlige feil i personlighet

Unngå vanlige feil om personlighet, typer, trekk, arv, miljø, tester, situasjoner og psykiske diagnoser.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04

Personlighet blir ofte forklart med raske merkelapper: introvert eller ekstrovert, sterk eller svak, medfødt eller lært. Slike forenklinger kan fungere i hverdagsprat, men de gir svake svar i Psykologi 1. Faglig må du skille mellom trekk og typer, personlighet og temperament, normal variasjon og diagnose, og mellom beskrivelse og årsaksforklaring.

Denne feilguiden viser vanlige misforståelser og gir bedre formuleringer. Den dekker Femfaktormodellen, arv og miljø, Freud, humanistisk og sosial-kognitiv teori, person-situasjon-samspill og testkvalitet. Bruk den sammen med Viktige begreper om personlighet når du kontrollerer egne notater og prøvesvar.

Feil 1: Personligheten er medfødt og kan ikke endres.

En vanlig formulering er: «Personligheten er medfødt og kan ikke endres.» Problemet er at genetiske bidrag ikke er det samme som full bestemmelse, og personlighet utvikles gjennom læring, roller og erfaringer. En bedre formulering er: «Personlighet viser både stabilitet og mulighet for gradvis endring gjennom livsløpet.» Tenk for eksempel på en person som blir mer planmessig når arbeid og familie krever nye vaner. Knytt arv til miljø og utvikling i stedet for å velge bare én forklaring. Dermed unngår du bastante konklusjoner og viser at personlighet må forstås gjennom både trekk, situasjoner, utvikling og metode.

Feil 2: Alle mennesker tilhører én bestemt personlighetstype.

Ofte stilte spørsmål

Er personlighet medfødt eller lært?

Begge deler spiller inn. Genetiske forskjeller, temperament, læring, relasjoner, kultur og livshendelser påvirker utviklingen gjennom samspill.

Hvorfor er personlighetstyper problematiske?

Faste typer skjuler at de fleste egenskaper varierer gradvis, og at samme person kan ha en sammensatt profil og reagere ulikt i ulike situasjoner.

Kan jeg bruke en personlighetstest i en skoleoppgave?

Ja, men vurder reliabilitet, validitet, normer og hva testen faktisk kan konkludere om. Ikke behandle resultatet som en full beskrivelse av personen.

Er høy nevrotisisme en diagnose?

Nei. Det er et normalt personlighetstrekk. Det kan henge sammen med sårbarhet for stress, men diagnose krever langt mer informasjon og klinisk vurdering.

Hvordan unngår jeg å overtolke et case?

Beskriv først observerbar atferd, bruk teorien som en mulig forklaring, vurder situasjonen og alternative forklaringer, og skriv tydelig hva du ikke kan vite.

Flere artikler i ressursbanken

← Vanlige feil i periodisering  ·  Vanlige feil i pH-beregning →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo