Kort forklart
Forskningsmetoder er et tema mange elever undervurderer i Psykologi 1. De lærer kanskje definisjonene på reliabilitet, validitet og korrelasjon, men bruker dem ikke presist i oppgaver. Resultatet blir at teksten virker pugget, ikke forstått. For å få høy måloppnåelse må du kunne forklare metodebegrepene, bruke dem på konkrete undersøkelser og vurdere styrker og svakheter.
Denne feilguiden viser de vanligste feilene elever gjør når de skriver om forskningsmetoder. Bruk den sammen med /ressursbank/artikler/forskningsmetoder-psykologi-1 og /ressursbank/artikler/psykologi-1 når du øver til prøve eller muntlig aktivitet.
Feil 1: Å tro at metode bare er en liste med begreper
Mange elever skriver forskningsmetoder som en ordliste: kvantitativ metode, kvalitativ metode, reliabilitet, validitet, utvalg, etikk. Begrepene står der, men de blir ikke brukt til å vurdere kunnskap. Det er en svakhet.
Metode handler om hvordan vi kan stole på en undersøkelse. Når du bruker metodebegreper, bør du hele tiden knytte dem til et konkret eksempel. Hvis en studie undersøker stress hos ungdom med spørreskjema, kan du spørre: Var spørsmålene tydelige? Var utvalget representativt? Måler undersøkelsen faktisk stress? Kan svarene være påvirket av sosial ønskverdighet?
Riktig strategi er å bruke begrepene som verktøy. Ikke skriv bare hva de betyr. Vis hvordan de hjelper deg å vurdere undersøkelsen.