Eksperimenter gir psykologien mulighet til å undersøke årsak og virkning, men metoden stiller strenge krav. På prøve i Psykologi 2 er det vanlig å få et forskningsopplegg som skal vurderes. Mange elever kjenner begrepene, men mister poeng fordi de bruker dem upresist, overser alternative forklaringer eller trekker sterkere konklusjoner enn designet tillater.
Denne feilguiden viser de vanligste misforståelsene og hvordan du kan rette dem. Målet er at du skal kunne analysere et eksperiment systematisk og forklare hva som styrker eller svekker resultatene. Du finner flere metodeartikler i ifingos ressursbank.
Feil 1: Å kalle enhver undersøkelse et eksperiment
En spørreundersøkelse er ikke automatisk et eksperiment. Det avgjørende er om forskeren manipulerer en uavhengig variabel og sammenligner betingelser. Hvis forskeren bare måler søvn og karakterer, undersøkes en sammenheng. Hvis forskeren fordeler deltakere til ulike søvnbetingelser og måler prestasjon, er designet eksperimentelt.
Rettelse: Beskriv hva som manipuleres. Hvis ingen variabel manipuleres, bør du bruke ord som korrelasjonsstudie, observasjon eller spørreundersøkelse. Metoden avgjør hvilke konklusjoner som er mulige.
Feil 2: Å bytte uavhengig og avhengig variabel
Mange elever husker ordene, men ikke funksjonen. Den uavhengige variabelen er betingelsen forskeren varierer. Den avhengige variabelen er resultatet som registreres.