Hvorfor gjør elever feil i buffer?
Buffer er et tema der mange elever kan teorien delvis, men mister poeng fordi de hopper over viktige mellomsteg. Den vanligste feilen er å tenke at alle løsninger med svak syre automatisk er buffer. Det stemmer ikke. En buffer trenger både en svak syre og den korresponderende basen, eller en svak base og den korresponderende syren. Hvis bare ett av stoffene finnes i betydelig mengde, kan løsningen ha en bestemt pH, men den vil ikke ha den samme evnen til å motstå både syre- og basepåvirkning.
En annen stor feil er å blande sammen sterk og svak syre. En sterk syre som HCl protolyserer tilnærmet fullstendig. Den har ikke en meningsfull likevekt som kan forskyves tilbake for å lage buffer. En svak syre, derimot, står i likevekt med sin korresponderende base. Det er denne likevekten som gjør buffer mulig. Når elever skriver HCl/Cl- som bufferpar, viser de at de har sett at stoffene skiller seg med ett proton, men de overser at HCl er sterk syre og at Cl- er en ekstremt svak base i vann.
Mange gjør også en regnefeil ved å bruke startkonsentrasjoner direkte etter tilsetting av sterk syre eller base. Hvis du tilsetter NaOH til en buffer med CH3COOH og CH3COO-, må OH- først reagere med CH3COOH. Stoffmengden CH3COOH går ned, og stoffmengden CH3COO- går opp. Først etter denne støkiometriske reaksjonen kan du bruke Henderson-Hasselbalch. Samme prinsipp gjelder hvis du tilsetter HCl; da reagerer H3O+ med den basiske komponenten og danner mer svak syre.