Hvorfor elever gjør feil i biokjemi
Biokjemi kan føles som et kapittel med mange nye navn: karbohydrater, lipider, aminosyrer, proteiner, enzymer, DNA, RNA, ATP og metabolisme. Den vanligste feilen er å behandle disse ordene som rene biologibegreper. I Kjemi 2 skal du derimot forklare dem kjemisk. Det betyr at du må bruke strukturformler, bindingstyper, funksjonelle grupper, reaksjonstyper og sammenheng mellom struktur og egenskap. Hvis du skriver at proteiner er viktige i kroppen uten å forklare aminosyrer, peptidbindinger og folding, blir svaret for generelt. Hvis du skriver at karbohydrater gir energi uten å forklare hydroksylgrupper, glykosidbindinger eller hydrolyse, mangler kjemien.
En annen vanlig årsak til feil er at biokjemiske molekyler er store. Når en strukturformel ser stor ut, hopper mange elever rett til konklusjonen. Det er risikabelt. Store molekyler kan analyseres på samme måte som mindre organiske molekyler: Finn karbonkjeden, se etter heteroatomer, marker funksjonelle grupper, vurder polaritet og tenk på reaksjonstyper. Bruker du denne metoden, blir oppgavene mer håndterlige. Du kan øve mer på dette i /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-biokjemi og repetere organisk grunnlag i /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-organisk-kjemi.