Taushetsplikt er en av de viktigste delene av yrkesutøvelsen i helse- og omsorgstjenesten. Når du arbeider som helsefagarbeider, møter du mennesker i sårbare situasjoner. Du kan få vite ting om sykdom, familie, økonomi, psykisk helse, rus, konflikter, funksjonsnivå, legemidler og livshistorie. Mye av dette er opplysninger som brukeren ikke ville delt med hvem som helst. Derfor må du kunne beskytte informasjonen, vise respekt og samtidig vite når opplysninger kan eller må deles for å gi forsvarlig hjelp.
I VG2 helsearbeiderfag henger taushetsplikt sammen med profesjonell omsorg, etikk, kommunikasjon, dokumentasjon, brukermedvirkning og lovverk. Du må ikke bare kunne definisjonen. Du må kunne forklare hva taushetsplikt betyr i konkrete situasjoner: i rapport, i garderoben, på bussen, i telefonen, med pårørende, på praksisplassen og i digitale systemer. En elev som viser god kompetanse, klarer å begrunne handlinger med både faglige, juridiske og etiske argumenter.
På ifingo kan du også arbeide videre med nærliggende temaer som /ressursbank/artikler/yrkesetikk, /ressursbank/artikler/brukermedvirkning, /ressursbank/artikler/kommunikasjon-i-helsearbeiderfag og /ressursbank/artikler/dokumentasjon-i-helsearbeiderfag. Disse temaene går ofte inn i hverandre i praktiske oppgaver og på muntlig-praktisk eksamen.
En enkel regel: riktig informasjon til riktig person
Den enkleste måten å forstå taushetsplikt på er slik: Personlige opplysninger skal bare deles når det er nødvendig, relevant og lovlig. Du må altså vurdere tre spørsmål. For det første: Er opplysningen personlig eller sensitiv? For det andre: Har personen som spør et faglig behov for informasjonen? For det tredje: Er måten jeg deler informasjonen på trygg og profesjonell?
Hvis svaret er uklart, skal du ikke gjette. Som elev bør du kontakte veileder. Det viser ansvar, ikke usikkerhet. I helsearbeid er det bedre å stoppe opp enn å dele for mye.
Steg 1: Finn ut hva slags opplysninger du har
Personlige opplysninger er opplysninger som sier noe om en bestemt person. I helsearbeiderfag kan det være diagnose, smerter, medisiner, hygienebehov, psykisk helse, rus, familieforhold, økonomi, religion, konflikter, seksualitet, funksjonsnivå eller behov for hjelp. Også små detaljer kan være personlige hvis de gjør personen gjenkjennelig.
Du bør derfor spørre deg selv: Kunne noen forstå hvem dette gjelder? Ville brukeren oppleve det som privat? Har jeg fått vite dette fordi jeg er i praksis? Hvis ja, skal du behandle opplysningen varsomt.