Sparing blir lettere å forstå når du følger en konkret plan fra start til slutt. I denne artikkelen ser vi på flere eksempler som viser hvordan startkapital, faste innskudd, rente, tid og prisstigning påvirker resultatet. Eksemplene passer til Matematikk 2P og viser både manuell regning og bruk av regneark.
Før du begynner, kan du repetere sparing forklart enkelt. Der finner du de grunnleggende begrepene og formelen for rente på rente.
Eksempel 1: Ett innskudd med årlig rente
Amir setter 25 000 kroner på en konto med 3,2 prosent årlig rente. Pengene skal stå urørt i seks år. Vi antar at renten er konstant og legges til én gang per år.
Trinn 1: Finn vekstfaktoren
\[ 1+\frac{3,2}{100}=1,032 \]
Trinn 2: Sett inn i modellen
\[ K_6=25\,000\cdot 1,032^6 \]
Trinn 3: Beregn sluttverdien
\[ K_6\approx 30\,201 \]
Amir har omtrent 30 201 kroner etter seks år. Den samlede renteinntekten er
\[ 30\,201-25\,000=5\,201 \]
kroner.
Tolkning
Svaret gjelder dersom renten holder seg på 3,2 prosent, rentene legges til årlig, og Amir ikke setter inn eller tar ut penger. Dette er en matematisk modell, ikke en garanti for en faktisk konto.
Kontroll med tabell
Du kan kontrollere resultatet år for år:
| År | Startsaldo | Rente 3,2 % | Sluttsaldo |
|---|---|---|---|
| 1 | 25 000 | 800 | 25 800 |
| 2 | 25 800 | 826 | 26 626 |
| 3 | 26 626 | 852 | 27 478 |