Et sitat er ord du låner nøyaktig fra en tekst, tale, bok, nettside eller annen kilde. Du setter anførselstegn rundt ordene og viser hvor de kommer fra. I norskfaget bruker du sitater for å bevise at tolkningen din bygger på teksten. Den enkleste regelen er: Siter kort, vis til kilden og forklar mer enn du siterer.
Denne guiden viser sitatbruk steg for steg. Eksemplene passer til norsk på VG1–VG3, både i analyse, fagartikkel, kortsvar og langsvar. Flere enkle skrivemodeller finner du i ifingos ressursbank.
Den enkle femtrinnsmetoden
Når du skal bruke et sitat, gjør du dette:
- Skriv poenget ditt.
- Velg en kort formulering som beviser poenget.
- Presenter hvem som skriver eller snakker.
- Sett sitatet inn i setningen og legg til henvisning.
- Forklar hvilket ord eller virkemiddel som er viktig.
Eksempel:
Fortelleren viser at hovedpersonen føler seg fanget når leiligheten beskrives som «et rom uten utgang» (Forfatter, år, s. 31). Metaforen gjør boligen til et bilde på livssituasjonen hennes. Problemet er derfor ikke bare fysisk plass, men mangel på valgmuligheter.
Poenget kommer først. Sitatet er kort. Forklaringen viser hvordan bildet virker.
Hva er forskjellen på sitat og parafrase?
Et direkte sitat gjengir kildens ord akkurat slik de står:
Teksten beskriver byen som «kald og likegyldig».
En parafrase gjengir meningen med egne ord:
Teksten framstiller byen som et sted uten varme eller fellesskap.