Setningsanalyse i norsk

Setningsanalyse handler om å finne hvilken funksjon ulike ord og uttrykk har i en setning. Du undersøker ikke bare hva slags ord noe er, men hvilken jobb det gjør i akkurat den setningen.

Dette er grunnen til at mange blander setningsanalyse og ordklasser. Substantiv, verb og adjektiv er ordklasser. Subjekt, verbal, objekt og adverbial er setningsledd. Begge deler er grammatikk, men de svarer på ulike spørsmål.

Denne artikkelen forklarer setningsanalyse rolig og grundig, med modeller, eksempler, vanlige feil og en metode du kan bruke steg for steg.

Når du analyserer en setning, deler du den inn i ledd. Et setningsledd kan være ett ord eller flere ord. I setningen 'Den flinke eleven skrev en tekst på skolen' er 'Den flinke eleven' ett ledd, selv om det består av flere ord.

Poenget med setningsanalyse er å forstå strukturen. Hvem gjør noe? Hva skjer? Hva går handlingen utover? Når, hvor eller hvordan skjer det? Slike spørsmål hjelper deg å finne leddene.

Setningsanalyse er nyttig fordi det gjør deg bedre til å skrive. Du kan lettere oppdage uklare setninger, feil tegnsetting og setninger som er blitt altfor lange.

Det tryggeste er å starte med verbalet. Verbalet er handlingen eller tilstanden i setningen. Det består ofte av ett verb, men kan også bestå av flere verb.

I setningen 'Eleven har skrevet teksten' er 'har skrevet' verbal. I setningen 'Teksten ble levert i går' er 'ble levert' verbal. Hjelpeverb og hovedverb kan altså høre sammen.

Når du har funnet verbalet, blir resten lettere. Du kan spørre: Hvem eller hva gjør handlingen? Svaret er ofte subjektet.

Subjektet er den eller det som gjør noe, er noe eller opplever noe. I setningen 'Eleven skriver' er eleven subjekt. I 'Teksten er lang' er teksten subjekt.

Objektet er den eller det handlingen går utover. I setningen 'Eleven skriver teksten' er teksten objekt. Handlingen skrive går utover teksten.

Adverbial sier noe om tid, sted, måte, årsak eller grad. I setningen 'Eleven skriver teksten på skolen i dag' er 'på skolen' stedsadverbial og 'i dag' tidsadverbial.

• Verbal: Hva skjer?
• Subjekt: Hvem eller hva gjør noe?
• Objekt: Hvem eller hva går handlingen utover?
• Adverbial: Når, hvor, hvordan eller hvorfor skjer det?

Predikativ er et setningsledd som sier noe om subjektet eller objektet, ofte etter verb som være, bli, hete, kalles eller virke. I setningen 'Eleven er trøtt' er trøtt predikativ fordi det sier noe om subjektet eleven.