Observasjon er en av de mest grunnleggende ferdighetene i helsearbeiderfag. Når du arbeider med mennesker i barnehage, sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, bolig eller dagsenter, er det ofte små tegn som forteller deg om personen har det bra, trenger hjelp eller er i ferd med å bli dårligere. En god observasjon kan være forskjellen mellom å oppdage et problem tidlig og å oppdage det for sent. Derfor er observasjon ikke bare å se på en bruker. Det er en faglig arbeidsmåte der du bruker sansene, fagspråket, kunnskap om kroppen og forståelse for menneskers behov.
I LK20 for helsearbeiderfag er observasjon tett knyttet til helsefremmende arbeid, grunnleggende sykepleie, kommunikasjon, dokumentasjon, tverrfaglig samarbeid og etisk praksis. Du skal kunne oppdage endringer, rapportere relevante funn og handle forsvarlig. Det betyr at du må vite hva du skal se etter, hvordan du skal beskrive det og når du må be om hjelp. På ifingo kan du øve videre med fagstoff om /ressursbank/artikler/grunnleggende-sykepleie og oppgaver om /ressursbank/artikler/pasientsikkerhet i samme stil.
Denne artikkelen forklarer observasjon på en konkret måte for VG2-elever. Målet er at du skal kunne bruke stoffet i praksis, på prøver og til muntlig eller skriftlig eksamen. Du får begreper, eksempler, typiske observasjonsområder, vanlige feil og en tydelig metode for å svare faglig.
Hva betyr observasjon?
Observasjon betyr å samle inn informasjon om en pasient eller bruker ved hjelp av sanser, målinger, samtale og faglig vurdering. Du kan observere det du ser, for eksempel hudfarge, gangfunksjon, kroppsholdning eller ansiktsuttrykk. Du kan observere det du hører, for eksempel hoste, tung pust, endret stemme, uro eller forvirring. Du kan også legge merke til lukt, for eksempel sårinfeksjon, urin, avføring, dårlig munnhygiene eller brent mat. I tillegg kan du måle temperatur, puls, respirasjon, blodtrykk, oksygenmetning, blodsukker eller vekt når dette ligger innenfor rutinene og opplæringen din.
En faglig observasjon handler ikke om å gjette. Den handler om å beskrive konkret. I stedet for å skrive «brukeren virker dårlig», bør du skrive hva du faktisk oppdaget: «Brukeren er blek, svarer tregere enn vanlig, har spist lite frokost og sier at hun er svimmel når hun reiser seg.» Da blir informasjonen nyttig for andre. Sykepleier, lege, helsefagarbeider, fysioterapeut eller pårørende kan lettere forstå situasjonen.
Observasjon, vurdering og tiltak
Du kan tenke på observasjon som tre trinn: