Nyromantikken er en litterær retning som vokser fram mot slutten av 1800-tallet, som en reaksjon mot realismen og naturalismens sterke vekt på samfunnsproblemer, årsaksforklaringer og ytre miljø. Der naturalismen ofte spør hvordan arv og miljø former mennesket, vender nyromantikken blikket innover: mot følelser, drømmer, stemninger, underbevissthet, ensomhet, kjærlighet, angst, naturmystikk og den enkeltes indre liv. Retningen kan derfor oppleves mer psykologisk, mer stemningsfull og mer symbolsk.
For elever på VGS er nyromantikken viktig fordi den viser at litteraturhistorie ikke bare handler om kronologiske perioder, men også om skiftende syn på mennesket. I nyromantikken blir mennesket ikke først og fremst forstått som et resultat av samfunn og biologi, men som et sammensatt indre vesen med sterke impulser og motstridende følelser. Når du analyserer nyromantiske tekster, bør du derfor se etter stemning, symboler, gjentakelser, kontraster, naturbilder og fortellerens nærhet til hovedpersonens tanker.
Nyromantikken kort forklart
Nyromantikken oppstår i en tid der mange forfattere og kunstnere blir lei av at litteraturen først og fremst skal avsløre samfunnsproblemer. Realismen og naturalismen hadde vendt blikket mot fattigdom, kjønn, klasse, arv, miljø og offentlige institusjoner. Nyromantikken vender blikket mot det gåtefulle mennesket. Den spør ikke bare: Hva gjør samfunnet med oss? Den spør også: Hva skjer inne i oss? Hvor kommer lengsel, uro, begjær, drømmer og angst fra? Hvorfor forstår vi ikke alltid oss selv?