NMR er en analysemetode som brukes til å finne struktur i organiske molekyler. Forkortelsen står for nukleær magnetisk resonans. I Kjemi 2 møter du NMR først og fremst som et verktøy i organisk analyse, ofte sammen med IR-spektroskopi og massespektrometri. Du trenger ikke kunne all fysikken bak instrumentet, men du må kunne tolke hva signalene i et spekter forteller om molekylet.
Det viktigste å huske er at NMR handler om kjemiske miljøer. Atomer av samme type kan gi ulike signaler hvis de sitter i ulike omgivelser. Hydrogenatomene i en CH3-gruppe ved siden av oksygen er ikke i samme miljø som hydrogenatomene i en CH3-gruppe langt unna oksygen. Derfor kan NMR brukes til å skille mellom strukturer som ellers ligner på hverandre.
Dette sammendraget gir deg hovedpunktene du bør kunne før prøve eller eksamen. Hvis du vil ha mer forklaring, kan du lese /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-nmr. Hvis du vil trene på feilkilder, kan du bruke /ressursbank/artikler/vanlige-feil-i-nmr.
Hva NMR brukes til
NMR brukes til å undersøke hvordan atomene i et molekyl er omgitt av andre atomer og grupper. I 1H-NMR undersøker du hydrogenkjerner, altså protoner. I 13C-NMR undersøker du karbon-13-kjerner. Begge metodene kan hjelpe deg å finne struktur, men de gir litt ulik informasjon.
1H-NMR forteller særlig om hydrogenmiljøer. Du kan finne ut hvor mange ulike typer hydrogenatomer molekylet har, hvor mange hydrogenatomer som finnes i hvert miljø, hvilke kjemiske omgivelser de har, og hvilke naboprotoner de påvirkes av. 13C-NMR forteller hvor mange ulike karbonmiljøer molekylet har, og kan vise viktige karbonatomer som karbonylkarbon.