Motivasjon handler om prosessene som setter i gang, gir retning til og opprettholder atferd. Begrepet brukes for å forklare hvorfor vi velger én aktivitet framfor en annen, hvor mye innsats vi legger inn, og hvor lenge vi holder ut. I Psykologi 1 er det viktig å forstå at motivasjon ikke er en fast egenskap som noen «har» og andre mangler. Motivasjon varierer mellom situasjoner og påvirkes av behov, mål, forventninger, følelser, erfaringer og miljø.
Dette sammendraget gir en samlet oversikt over de viktigste begrepene, teoriene og sammenhengene. Det er laget for repetisjon før prøve, men du bør kombinere lesingen med aktiv gjenhenting og caseoppgaver. Flere ressurser finner du i ifingos artikkelbank.
Tre kjennetegn ved motivasjon
Motivasjon har en igangsettende funksjon. Den bidrar til at en handling begynner. En elev åpner boka, en idrettsutøver møter på trening, eller en person søker en jobb. Det betyr ikke at motivasjon er den eneste årsaken. Vaner, krav og tilfeldigheter kan også starte handlinger.
Motivasjon har også retning. Den handler om hva oppmerksomheten og innsatsen rettes mot. To elever kan være like arbeidsomme, men ha forskjellige mål. Den ene ønsker å forstå stoffet, mens den andre først og fremst ønsker en bestemt karakter.
Til slutt handler motivasjon om intensitet og utholdenhet. Hvor mye energi investeres, og hvor lenge fortsetter personen når oppgaven blir vanskelig? Utholdenhet påvirkes blant annet av forventning om mestring, opplevd verdi, tilbakemeldinger og muligheten til å justere strategien.