Dette er et kort, men grundig sammendrag av massespektrometri for elever i Kjemi 2. Målet er at du raskt skal kunne repetere hva metoden viser, hvilke begreper du må kunne, hvordan du tolker de viktigste toppene, og hvordan massespektrometri kobles til IR og NMR i organisk analyse. Selv om artikkelen er laget som et sammendrag, inneholder den nok forklaring til at du kan bruke den før prøve, under repetisjon eller når du trenger en strukturert oversikt.
Kort forklart
Massespektrometri er en analysemetode der molekyler først gjøres om til ioner, og deretter sorteres etter masse i forhold til ladning. Resultatet vises som et massespektrum. For en elev i Kjemi 2 er målet sjelden å kunne beskrive hele instrumentet teknisk, men å kunne lese informasjonen i spekteret: Hva kan molekylmassen være? Hvilke fragmenter finnes? Stemmer mønsteret med formelen, funksjonelle grupper og de andre analysene du har? Dette er grunnen til at massespektrometri er plassert naturlig sammen med IR og NMR i organisk analyse.
Et massespektrum består vanligvis av topper. Hver topp har en m/z-verdi på x-aksen og en relativ intensitet på y-aksen. m/z betyr masse delt på ladning. I mange skoleoppgaver antar vi at ladningen er +1, slik at m/z ofte kan tolkes omtrent som massen til ionet. Det gjør spekteret mer tilgjengelig: en topp ved m/z 44 kan for eksempel skyldes et ion eller fragment med masse 44 u, men du må alltid tolke det i sammenheng med resten av spekteret.