Oppgaver om dominant og recessiv arv er vanlige i Biologi 1 fordi de tester om du kan bruke genetiske begreper til å forklare sannsynlighet. Mange elever kan fylle ut et krysningsskjema, men mister poeng fordi de ikke forklarer hva skjemaet betyr biologisk. Denne malen viser hvordan du kan svare systematisk, enten oppgaven er skriftlig, muntlig eller del av en større prøve om genetikk.
Malen bygger på fire prinsipper. Først må du definere begrepene. Deretter må du identifisere genotyper og mulige kjønnsceller. Så må du sette opp og tolke krysningsskjemaet. Til slutt bør du kommentere modellens begrensninger hvis oppgaven åpner for det. Når du gjør dette, viser du både metode, fagforståelse og evne til å bruke en biologisk modell. Du kan også bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/biologi-1-celler, /ressursbank/artikler/biologi-1-dna og /ressursbank/artikler/biologi-1-enzym som støtte når du repeterer grunnlaget.
1. Start med begrepene
Begynn med en kort forklaring av hva dominant og recessiv betyr. Skriv gjerne: «Et dominant allel kan komme til uttrykk i fenotypen når det finnes i én kopi. Et recessivt allel kommer vanligvis bare til uttrykk når individet har to kopier av allelet.» Deretter forklarer du genotype og fenotype. Genotype er allelkombinasjonen, for eksempel AA, Aa eller aa. Fenotype er egenskapen som vises.
Forklar også homozygot og heterozygot hvis du bruker ordene. Homozygot betyr to like alleler, som AA eller aa. Heterozygot betyr to ulike alleler, som Aa. I enkel dominant-recessiv arv har AA og Aa samme fenotype hvis A er dominant, mens aa gir recessiv fenotype.