Kvalitativ metode forklart enkelt

En enkel guide til kvalitativ metode med metodevalg, intervjuer, observasjon, etikk og tips til prøve og eksamen.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-04

Kvalitativ metode er en forskningsmåte der vi undersøker mening, erfaringer, handlinger og sosiale sammenhenger gjennom for eksempel intervju, observasjon og analyse av tekst eller bilder. I sosiologi og sosialantropologi er temaet viktig fordi faget undersøker hvordan mennesker lever sammen, hvordan normer og institusjoner påvirker hverdagen, og hvordan vi kan forstå samfunn både innenfra og utenfra. For LK20/VGS holder det derfor ikke å kunne en kort definisjon. Du må kunne bruke begrepet i faglige forklaringer, drøfte styrker og svakheter og vise hvordan det kan brukes i konkrete situasjoner.

Denne fullartikkelen er skrevet for elever som skal øve til prøve, fagsamtale, muntlig eksamen eller skriftlige innleveringer. Den forklarer begreper med fagspråk, men også med eksempler som er lette å kjenne igjen. Underveis finner du naturlige koblinger til andre ifingo-ressurser som /ressursbank/artikler/kvantitativ-metode, /ressursbank/artikler/intervju, /ressursbank/artikler/observasjon. Slike lenker er nyttige fordi eksamensoppgaver sjelden handler om bare ett isolert begrep. De ber deg ofte koble metode, kultur, identitet, makt, normer og samfunnsendring.

Hva betyr kvalitativ metode?

Kvalitativ metode brukes når forskeren vil forstå hvordan mennesker opplever, tolker og skaper mening i sosiale situasjoner. Målet er vanligvis ikke å telle hvor mange som mener noe, men å undersøke hvordan og hvorfor mennesker tenker, handler og forklarer verden på bestemte måter. Metoden passer derfor godt når du skal undersøke identitet, normer, kultur, tilhørighet, sosial kontroll, gruppepress, kommunikasjon eller hverdagsliv.

Ofte stilte spørsmål

Slik skriver du om etikk

Etikk må alltid med. Du bør skrive at deltakelse skal være frivillig, at informantene må få informasjon om formålet, at de kan trekke seg, og at svarene anonymiseres. Hvis temaet er sårbart, må du være ekstra forsiktig. Du bør ikke samle inn mer informasjon enn du trenger. I en skoleoppgave kan du ofte bruke fiktive da

Flere artikler i ressursbanken

← Kvalitativ metode: eksempel og forklaring  ·  Kvalitativ metode: oppgaver med løsningsforslag →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo