Kvadratsetningene er tre korte algebraregler som gjør det mulig å regne raskere, renere og mer presist med parenteser. I Matematikk 1T dukker de opp i faktorisering, likninger, funksjoner, derivasjon senere i faget og i mange eksamensoppgaver der du må se struktur før du begynner å regne. Reglene er ikke bare pugging. De beskriver hvordan et kvadrat av en sum, et kvadrat av en differanse og produktet av en sum og en differanse kan skrives om. Når du behersker dem, får du bedre kontroll på uttrykk som (x + 3)^2, (2x - 5)^2 og (x + 4)(x - 4).
I LK20 er algebra ikke et isolert kapittel som kan glemmes etter en prøve. Kompetansen skal brukes til å utforske, generalisere, argumentere og løse problemer. Kvadratsetningene er derfor nyttige fordi de binder sammen regneteknikk og matematisk forståelse. Du lærer å se mønster, forklare hvorfor en regel fungerer, og velge en effektiv metode. For mer repetisjon kan du bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/likninger-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/ulikheter-forklart-enkelt, /ressursbank/artikler/potenser-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/kvadratsetningene-oppgaver-med-losningsforslag.
Hva er kvadratsetningene?
De tre kvadratsetningene skrives vanligvis slik:
- (a + b)^2 = a^2 + 2ab + b^2
- (a - b)^2 = a^2 - 2ab + b^2
- (a + b)(a - b) = a^2 - b^2
Den første setningen sier at kvadratet av en sum ikke bare er summen av kvadratene. Mellomleddet 2ab må være med. Dette er en av de vanligste feilene i 1T: Elever skriver (x + 4)^2 = x^2 + 16 og mister leddet 8x. Riktig er (x + 4)^2 = x^2 + 8x + 16. Det samme gjelder for differanse: (x - 4)^2 = x^2 - 8x + 16, ikke x^2 - 16. Den tredje setningen kalles ofte konjugatsetningen og er spesielt effektiv når to parenteser er like bortsett fra fortegnet i det ene leddet.
Hvorfor fungerer reglene?
Ta (a + b)^2. Uttrykket betyr (a + b)(a + b). Når du ganger ut, må hvert ledd i den første parentesen ganges med hvert ledd i den andre:
a·a + a·b + b·a + b·b = a^2 + ab + ab + b^2 = a^2 + 2ab + b^2.
Dette viser at mellomleddet kommer fra to like produkter. Det er ikke en ekstra regel som er funnet på; det følger direkte av distributiv lov. Samme logikk forklarer (a - b)^2. Da får vi a^2 - ab - ab + b^2, som blir a^2 - 2ab + b^2. For konjugatsetningen får vi a^2 - ab + ab - b^2. Mellomleddene kansellerer hverandre, og derfor står bare a^2 - b^2 igjen.
Slik bruker du kvadratsetningene trinn for trinn