Korrosjon er nedbryting av materialer gjennom kjemiske eller elektrokjemiske reaksjoner med omgivelsene. I Kjemi 2 handler temaet særlig om metaller som oksideres. Det mest kjente eksempelet er rusting av jern, men korrosjon omfatter også andre metaller, galvanisk korrosjon, passivering og metoder for beskyttelse. Dette sammendraget gir deg en samlet oversikt du kan bruke før prøve, muntlig vurdering eller repetisjon.
Kort forklart
Korrosjon er redoks i praksis. Et metall avgir elektroner og oksideres. Et annet stoff tar opp elektroner og reduseres. Ved rusting av jern kan jern oksideres til Fe2+, mens oksygen reduseres i nærvær av vann. Videre reaksjoner gir ulike jernoksider og jernhydroksider som samlet kalles rust.
For at korrosjon skal gå effektivt, trengs ofte fuktighet og en elektrolytt. En elektrolytt er en løsning med ioner som kan lede strøm. Saltvann øker derfor ofte korrosjonshastigheten. Vannfilmen på metalloverflaten gjør at ioner kan bevege seg, mens elektronene går gjennom metallet. Dette ligner en galvanisk celle, men cellen kan være mikroskopisk og ligge på samme overflate.
Begreper du må kunne
Anode er stedet der oksidasjon skjer. Ved korrosjon er det anodiske området der metallet mister elektroner og går over til ioner. Katode er stedet der reduksjon skjer. Der tas elektronene opp av et oksidasjonsmiddel, ofte oksygen i fuktig miljø. Oksidasjon betyr avgivelse av elektroner, mens reduksjon betyr opptak av elektroner.