Internasjonal politikk blir lettere å forstå når du ser det gjennom konkrete eksempler. I stedet for å pugge en abstrakt definisjon kan du spørre: Hvem gjør noe? Hvorfor gjør de det? Hvilke virkemidler bruker de? Hva blir konsekvensene? Denne artikkelen forklarer internasjonal politikk gjennom eksempler som passer samfunnskunnskap VG1/VG2 og LK20.
Temaet er viktig fordi Norge er en del av en verden der økonomi, sikkerhet, klima, teknologi og informasjon henger tett sammen. Norske valg påvirkes av EU, FN, NATO, internasjonal handel, krig, energimarkeder og globale normer. Samtidig påvirker Norge andre land gjennom diplomati, bistand, energi, handel og internasjonalt samarbeid.
I denne artikkelen får du først en kort forklaring av internasjonal politikk, deretter flere eksempler med analyse. Du kan bruke eksemplene i prøver, muntlig eksamen og skriftlige drøftingsoppgaver. Se også /ressursbank/artikler/eu/, /ressursbank/artikler/fn/, /ressursbank/artikler/globalisering/ og /ressursbank/artikler/sosiale-medier/ for flere koblinger.
Kort forklaring
Internasjonal politikk handler om forholdet mellom stater og andre globale aktører. Det kan være samarbeid, konflikt, avtaler, diplomati, handel, sikkerhet, menneskerettigheter eller kamp om ressurser. Et godt svar i samfunnskunnskap bør vise tre ting: aktører, interesser og virkemidler.
Aktører er de som deltar eller påvirker. Interesser er det de ønsker å oppnå. Virkemidler er det de bruker for å nå målene sine. Konsekvenser er resultatene for samfunn, mennesker, økonomi, demokrati eller miljø. Denne modellen gjør det enklere å analysere alle eksemplene under.
Eksempel 1: Norge og EØS
Norge er ikke medlem av EU, men er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen. Dette er et godt eksempel på internasjonal politikk fordi det viser hvordan et land kan bli påvirket av regler som lages utenfor landet. Aktørene er Norge, EU, norske bedrifter, arbeidstakere, forbrukere og politiske partier.
Norges interesse er å ha tilgang til EUs indre marked. Det gjør handel enklere og gir norske bedrifter forutsigbare rammer. EUs interesse er å ha felles regler i markedet slik at konkurranse, handel og standarder fungerer på tvers av land. Virkemiddelet er en internasjonal avtale: EØS.
Konsekvensen er både positiv og problematisk. På den ene siden får Norge økonomiske fordeler og tett samarbeid med Europa. På den andre siden må Norge innføre mye EU-regelverk uten å ha full stemmerett i EU. Dette skaper et demokratisk dilemma. Eksempelet kan brukes i oppgaver om suverenitet, demokrati, globalisering og økonomisk samarbeid.