Kommunikasjon er et tema mange elever kjenner igjen fra hverdagen, men nettopp derfor blir prøvesvar ofte for uformelle. Det er ikke nok å skrive at «man må snakke tydelig» eller «misforståelser kan oppstå». I Psykologi 1 forventes det at du bruker fagbegreper, forklarer psykologiske mekanismer, analyserer konkrete situasjoner og vurderer flere mulige tolkninger. En god øvingsplan må derfor kombinere begrepslæring, anvendelse, sammenligning og refleksjon.
Denne artikkelen gir en praktisk metode du kan bruke i dagene før en prøve. Metoden fungerer både for korte kunnskapsspørsmål, caseoppgaver, muntlige samtaler og lengre drøftingsoppgaver. Du trenger ikke lese hele kapitlet om igjen mange ganger. Det viktigste er å hente kunnskapen fram aktivt, bruke den på eksempler og kontrollere om forklaringene dine er presise.
Start med kompetansen du skal vise
Før du begynner å pugge, bør du finne ut hva prøven faktisk vurderer. I Psykologi 1 handler kompetanse ofte om å forklare tanker, følelser og atferd, bruke faglige perspektiver og reflektere over hvordan individ og samfunn påvirker hverandre. Når temaet er kommunikasjon, bør du kunne beskrive prosessen, forklare hvorfor misforståelser oppstår og analysere betydningen av blant annet kontekst, kroppsspråk, roller og digitale medier.
Lag tre mål for øvingen: «Jeg kan definere sentrale begreper», «jeg kan analysere en situasjon med en kommunikasjonsmodell», og «jeg kan drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av relasjon, kultur og makt». Disse målene er mer nyttige enn et generelt mål om å «kunne kapitlet».