IR-spektroskopi er ein metode i organisk analyse der ein undersøker korleis molekyl absorberer infraraud stråling. I Kjemi 2 bruker du metoden for å finne spor etter funksjonelle grupper, til dømes O-H, N-H, C=O, C-H og C=C. Poenget er ikkje å pugge alle tal i ei tabell, men å forstå kvifor bestemte bindingar gir bestemte utslag i eit spekter, og korleis du kan bruke informasjonen saman med strukturformlar, reaksjonar og andre analysemetodar.
For elevar på VG3 er IR ofte eit vendepunkt i organisk kjemi. Før dette har du gjerne lært om alkoholar, karboksylsyrer, estere, aminar, aldehyd, keton og andre stoffklasser. I IR må du bruke desse kunnskapane praktisk: Du får eit spekter, ser etter karakteristiske band og forklarer kva bandet seier om molekylet. Dermed handlar temaet både om kjemisk språk, kritisk tolking og presis argumentasjon. Dette passar godt med LK20, der du skal kunne utforske, tolke og bruke kjemiske modellar og data, ikkje berre gjengi definisjonar.
Start med hva prøven egentlig tester
Ei prøve i IR testar ikkje berre om du kan pugge talområde. Ho testar om du kan bruke eit spekter som kjemisk informasjon. Du må kunne lese aksar, kjenne igjen viktige band, bruke fagbegrep, koble band til funksjonelle grupper og skrive ein begrunna konklusjon. I Kjemi 2 kan dette kome som korte tolkingar, større analyseoppgåver eller som del av ein organisk syntese der du skal vurdere om eit produkt er danna.