Slik legger du opp øvingen
Når du skal øve til prøve i indikator, bør du ikke starte med å pugge fargene alene. Start heller med å forstå hvorfor indikatorer skifter farge, hvordan de brukes i titrering, og hvordan du begrunner valg av indikator. På en Kjemi 2-prøve kan indikator komme som teori, beregning, forsøksrapport, grafoppgave eller muntlig forklaring. Derfor bør øvingen kombinere begreper, oppgaver, praktiske vurderinger og korte forklaringer du kan si høyt.
En god øveplan kan deles i tre nivåer. Først lærer du grunnbegrepene: syreform, baseform, omslagsområde, endepunkt og ekvivalenspunkt. Deretter trener du på typiske situasjoner: sterk syre mot sterk base, svak syre mot sterk base og svak base mot sterk syre. Til slutt øver du på vurdering: hvorfor passer indikatoren, hva er feilkilden, og hvordan påvirker det beregnet konsentrasjon?
Dag 1: bygg begrepskart
I Kjemi 2 er indikator et lite begrep med stor vurderingsverdi. Det brukes i syre-base-forsøk, titreringer, graflesing og forklaringer av likevekt. En indikator er vanligvis en svak syre eller en svak base der syreformen og baseformen har ulik farge. Når pH endres, endres forholdet mellom formene, og løsningen får en fargeendring som kan observeres. Det viktigste er derfor ikke bare å kunne navnet på fenolftalein eller metyloransje, men å kunne forklare hvorfor fargen endrer seg, og hva fargeendringen faktisk forteller om løsningen.