Diffraksjon er et tema som ofte skiller mellom elever som bare har pugget definisjoner, og elever som faktisk kan bruke bølgemodellen. På prøve kan du bli bedt om å forklare fenomenet, tolke et mønster, sammenligne med interferens, regne på spalter eller vurdere et forsøk. Derfor bør du øve både på begreper, figurer, formler og faglig språk.
Denne artikkelen viser hvordan du kan øve effektivt til prøve i diffraksjon i Fysikk 2. Den er tilpasset VG3 og LK20. Bruk den sammen med ifingos begrepsartikkel på /ressursbank/artikler/viktige-begreper-om-diffraksjon, feilguiden på /ressursbank/artikler/vanlige-feil-i-diffraksjon og Fysikk 2-oversikten på /ressursbank/artikler/fysikk-2.
Start med definisjonen
Du bør kunne skrive en presis definisjon uten å se i boka: Diffraksjon er bøyning eller spredning av bølger når de passerer gjennom en åpning eller rundt en hindring. Effekten blir tydelig når åpningen eller hindringen har størrelse som kan sammenlignes med bølgelengden.
Øv på å si definisjonen høyt. Deretter bør du forklare den med et eksempel: lyd gjennom en døråpning, vannbølger gjennom en smal åpning eller laserlys gjennom en spalte. Når du kan både definisjon og eksempel, sitter begrepet bedre.
Lag en begrepsliste
Skriv en liste med ordene du må kunne: bølgefront, spalte, åpning, hindring, bølgelengde, frekvens, amplitude, intensitet, sentralmaksimum, minimum, interferens, Huygens prinsipp og oppløsning. For hvert ord bør du skrive én kort forklaring og én setning der ordet brukes i sammenheng.