Risikoanalyse er en praktisk metode for å forstå farer, usikkerhet og konsekvenser i geografi. Når elever arbeider med klima, naturfarer, arealbruk, transport, bosetting eller samfunnssikkerhet, holder det ikke bare å si at noe er «farlig». Du må kunne undersøke hva som kan skje, hvor sannsynlig det er, hvor alvorlige konsekvensene kan bli, hvem som blir rammet, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen. Det er nettopp dette en risikoanalyse gjør.
I LK20-geografi handler metode ikke bare om å huske fakta. Du skal kunne bruke geografiske kilder, vurdere sammenhenger mellom natur og samfunn, og forklare hvordan mennesker tar valg under usikkerhet. Risikoanalyse passer derfor godt til VGS fordi metoden tvinger deg til å koble naturgeografi, samfunnsgeografi, kart, statistikk, bærekraft og kritisk tenkning. På ifingo kan du bruke denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/hva-er-baerekraftig-utvikling, /ressursbank/artikler/hva-er-klimaendringer og /ressursbank/artikler/hvordan-bruke-kilder-i-geografi for å trene på helhetlige svar.
Denne artikkelen er skrevet som en konkret og elevvennlig forklaring. Målet er at du skal forstå risikoanalyse så godt at du kan bruke den i en prøve, muntlig samtale, fagtekst eller eksamensoppgave. Du får begreper, modell, eksempel, typiske feil og en tydelig måte å skrive svar på.
Kort definisjon av risikoanalyse
En risikoanalyse er en systematisk undersøkelse av hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, hvilke konsekvenser det kan få, og hvilke tiltak som kan redusere risikoen. I geografi brukes risikoanalyse for å forstå hvordan naturforhold og samfunnsforhold virker sammen. Det geografiske poenget er at risiko alltid er stedbundet. Et rasfarlig område blir først en stor samfunnsrisiko når mennesker, veier, bygg eller viktige tjenester er plassert der.
Når du forklarer risikoanalyse, bør du derfor ikke bare gi en definisjon. Du bør vise hvordan metoden brukes. Risikoanalyse består av både beskrivelse og vurdering. Du beskriver faren, men du vurderer risikoen. Dette er viktig fordi to elever kan se på samme hendelse, men få ulik vurdering dersom de legger vekt på ulike kilder eller ulike konsekvenser. En god analyse er åpen om dette og forklarer resonnementet.