Mellomkrigstiden er perioden mellom første og andre verdenskrig. Den var preget av både håp og krise: håp om fred, demokrati og internasjonalt samarbeid, men også økonomisk kollaps, politisk ekstremisme, diktatur og økende krigsfare. Denne artikkelen forklarer mellomkrigstiden på en konkret og elevvennlig måte, slik at du kan bruke stoffet i Historie VG2/VG3.
Det viktigste å forstå er at mellomkrigstiden ikke bare var en ventetid før neste krig. Perioden hadde sin egen dynamikk. Mennesker tok valg, demokratier ble testet, økonomiske systemer sviktet, og ideologier konkurrerte om makt. Derfor er mellomkrigstiden et av de mest sentrale temaene når du skal forstå 1900-tallet.
Hva var mellomkrigstiden?
Mellomkrigstiden er perioden mellom første verdenskrig og andre verdenskrig, vanligvis fra 1918 til 1939. Den begynte med våpenhvilen etter første verdenskrig og sluttet da Tyskland angrep Polen 1. september 1939. I historiefaget er mellomkrigstiden en nøkkelperiode fordi den viser hvordan fred, økonomi, politikk, ideologi og internasjonale konflikter hang tett sammen. Perioden kan ikke forstås som bare en pause mellom to kriger. Den var en tid med store håp om fred og demokrati, men også en tid med økonomisk uro, sosial nød, politisk radikalisering og voksende diktaturer.
For elever på VG2 og VG3 er mellomkrigstiden særlig viktig fordi den binder sammen mange kompetansemål i historie. Du kan bruke perioden til å forklare årsak og virkning, kontinuitet og brudd, demokrati og diktatur, kildekritikk, ideologier, krisehåndtering, internasjonale organisasjoner og minoriteters situasjon. Et godt svar om mellomkrigstiden handler derfor ikke bare om å kunne årstall. Du må kunne forklare hvorfor perioden ble ustabil, hvorfor noen demokratier overlevde, hvorfor andre brøt sammen, og hvordan utviklingen åpnet veien mot andre verdenskrig.
Fredsoppgjøret etter første verdenskrig
Et naturlig startpunkt er fredsoppgjøret etter første verdenskrig. Krigen hadde kostet millioner av menneskeliv, ødelagt økonomier og svekket flere gamle imperier. Tyskland, Østerrike-Ungarn, Russland og Det osmanske riket ble alle sterkt endret eller brutt opp. Mange mennesker ønsket at første verdenskrig skulle bli den siste store krigen. Derfor fikk ideen om kollektiv sikkerhet og internasjonalt samarbeid stor betydning. Folkeforbundet ble opprettet for å løse konflikter gjennom diplomati i stedet for krig.