Kort definisjon
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har fordi de er mennesker. De gjelder uavhengig av kjønn, alder, religion, livssyn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, nasjonalitet, politisk mening eller sosial bakgrunn. I samfunnskunnskap er menneskerettigheter et nøkkelbegrep fordi det handler om forholdet mellom individet, staten og fellesskapet. Rettighetene sier noe om hva staten ikke kan gjøre mot mennesker, men også hva staten bør gjøre for å sikre verdighet, frihet, trygghet og likebehandling.
En kort definisjon er likevel ikke nok på VGS. Du må kunne forklare at menneskerettigheter både er moralske idealer, juridiske regler og politiske prinsipper. De er moralske fordi de bygger på ideen om menneskeverd. De er juridiske fordi mange rettigheter er skrevet inn i konvensjoner, Grunnloven og norsk lov. De er politiske fordi de påvirker makt, demokrati, konflikt, minoritetsvern og internasjonalt samarbeid. Du kan lese denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/rettsstaten-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/demokrati-og-medborgerskap for å se helheten.
Hvor kommer menneskerettighetene fra?
Moderne menneskerettigheter er sterkt knyttet til erfaringene fra andre verdenskrig og etableringen av FN. Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948 ble et grunnlag for det internasjonale arbeidet. Den slår fast at alle mennesker har iboende verdighet og like rettigheter. Senere har mange rettigheter blitt utviklet gjennom internasjonale konvensjoner, for eksempel om sivile og politiske rettigheter, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, barnekonvensjonen og konvensjoner mot diskriminering.
I Norge er menneskerettighetene beskyttet på flere nivåer. Grunnloven har et eget kapittel om menneskerettigheter, og menneskerettsloven gjør flere sentrale konvensjoner til norsk rett. Det betyr at menneskerettigheter ikke bare er noe Norge støtter internasjonalt, men også noe norske myndigheter må ta hensyn til i lovgivning, forvaltning og domstoler. Når du skriver om menneskerettigheter i samfunnskunnskap, bør du derfor unngå å beskrive dem som bare «fine verdier». De er også regler og rettslige forpliktelser.