Identitet er et nøkkelbegrep i samfunnskunnskap fordi det viser hvordan individet og samfunnet henger sammen. Når vi spør «hvem er jeg?», handler svaret ikke bare om personlige egenskaper. Det handler også om språk, kultur, familie, klasse, kjønn, religion, medier, bosted, venner, erfaringer, normer og muligheter. Denne artikkelen forklarer identitet på VG1/VG2-nivå og viser hvordan du kan bruke begrepet i LK20-svar.
LK20: hva forventer faget av deg?
I samfunnskunnskap VG1/VG2 skal du ikke bare gjengi definisjoner. Du skal undersøke samfunnsforhold, bruke begreper presist, drøfte ulike perspektiver og vise hvordan politikk, økonomi, normer, medier og hverdagsliv henger sammen. Et godt svar viser derfor både kunnskap og samfunnsfaglig metode: Du forklarer hva et begrep betyr, setter det inn i en sammenheng, bruker et konkret eksempel, vurderer årsaker og konsekvenser, og avslutter med en nyansert vurdering.
Dette er også grunnen til at ifingo-artikler ofte bør brukes sammen. Les gjerne denne artikkelen sammen med /ressursbank/artikler/hva-er-demokrati, /ressursbank/artikler/rettsstaten-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler-kritisk-tenkning-i-samfunnskunnskap. Da får du både begreper, eksempler og drøftingsspråk som passer til LK20. Når du øver, bør du stille deg tre spørsmål: Hva betyr begrepet? Hvor ser vi dette i samfunnet? Hvilke ulike syn kan finnes på saken?
Hva betyr identitet?
Identitet handler om hvem vi oppfatter oss som, hvordan andre oppfatter oss, og hvilke fellesskap vi føler tilhørighet til. Identitet er både personlig og sosial. Den personlige identiteten handler om egenskaper, erfaringer, verdier, interesser, språk, minner, mål og selvbilde. Den sosiale identiteten handler om gruppene vi knytter oss til: familie, venner, klasse, kjønn, religion, livssyn, nasjonalitet, lokalområde, kultur, fritidsmiljø, digitale fellesskap og politiske eller kulturelle interesser.
I samfunnskunnskap er identitet viktig fordi den viser hvordan individ og samfunn påvirker hverandre. Vi blir ikke bare «oss selv» helt alene. Vi formes gjennom sosialisering, normer, forventninger, medier, skole, familie, språk, økonomi og historien vi vokser opp i. Samtidig er ikke mennesker passive. Vi tolker, velger, forhandler og uttrykker identitet på ulike måter. En elev kan for eksempel føle tilhørighet til Norge, et annet land, et lokalmiljø, et språkfellesskap, en religion, en musikkscene og et digitalt miljø samtidig. Moderne identitet er ofte sammensatt.