Hjerte- og karsykdommer er et sentralt tema i VG2 helsearbeiderfag fordi slike sykdommer påvirker både kropp, hverdagsliv, psykisk helse, funksjonsevne og behovet for hjelp. Når du arbeider som helsefagarbeider, møter du ofte mennesker som har høyt blodtrykk, angina, hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt eller følger etter slike sykdommer. Derfor holder det ikke å kunne en kort definisjon. Du må kunne forstå hva som skjer i kroppen, observere endringer, kommunisere trygt med pasienten, samarbeide med annet helsepersonell og forklare hvorfor helsefremmende tiltak faktisk betyr noe.
I LK20 handler dette både om sykdomslære, helsefremmende arbeid, brukermedvirkning, grunnleggende behov, etikk, dokumentasjon og praktisk yrkesutøvelse. En elevvennlig måte å lære temaet på er å koble teori til situasjoner du kan møte i praksis: en eldre pasient som blir tungpustet ved stell, en bruker som glemmer blodtrykksmedisin, en person som er redd etter hjerteinfarkt, eller en pasient med diabetes, overvekt og lite fysisk aktivitet. Slike situasjoner viser at hjerte- og karsykdommer ikke bare er diagnoser. De er livssituasjoner som krever kunnskap, respekt og systematisk arbeid.
Denne artikkelen er skrevet for ifingo-elever som vil forstå temaet konkret, ikke bare pugge ord. Du kan bruke den sammen med andre ressurser i ifingo sin ressursbank, for eksempel /ressursbank/artikler/helsefremmende-arbeid, /ressursbank/artikler/kommunikasjon-i-helsearbeiderfag og /ressursbank/artikler/sykdomslaere-vg2.
Hva betyr hjerte- og karsykdommer?
Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse på sykdommer og tilstander som rammer hjertet, blodårene eller blodforsyningen til viktige organer. Hjertet fungerer som en pumpe. Blodårene transporterer oksygen, næringsstoffer, hormoner og avfallsstoffer rundt i kroppen. Når pumpen eller rørsystemet ikke fungerer normalt, kan celler få for lite oksygen. Det kan gi symptomer som brystsmerter, tung pust, hevelser, svimmelhet, nedsatt yteevne, lammelser eller akutt sykdom.
Vanlige eksempler er: