Geografiske modeller er verktøy som gjør geografifaget mer forståelig. I stedet for å beskrive hele verden på én gang, lager vi en forenklet framstilling av et fenomen. En modell kan vise hvordan byer vokser, hvorfor folk flytter, hvordan klima påvirker landskap, hvordan transport skaper sentre, eller hvorfor noen områder er mer utsatt for flom enn andre. Modeller kan være enkle skisser, kart, diagrammer, grafer, teorier, formler, digitale kartlag eller simuleringer.
Her skal vi bruke modeller i praksis. Eksempelet viser hvordan du kan gå fra en problemstilling til modellbruk, forklaring og kritisk vurdering.
I LK20 er modeller viktige fordi elevene skal kunne utforske geografiske sammenhenger, bruke kilder og metoder, analysere bærekraftige utfordringer og forklare endringer i natur og samfunn. Når du bruker en modell riktig, viser du at du kan mer enn å gjengi fakta. Du viser at du kan se mønstre, årsaker, konsekvenser og usikkerhet. Det er nettopp dette som gir høyere faglig nivå i geografi.
Samtidig må du huske at en modell aldri er hele virkeligheten. En god modell forenkler, men den skjuler også noe. Den kan være laget for en bestemt tid, et bestemt sted eller et bestemt formål. Derfor skal du ikke bare bruke modellen. Du skal også vurdere den. Hva viser den godt? Hva viser den dårlig? Hvilke data bygger den på? Hvilke faktorer er utelatt? Når du stiller slike spørsmål, arbeider du geografisk og kildekritisk.
I denne artikkelen får du en grundig og elevvennlig forklaring på geografiske modeller. Du lærer hva modeller er, hvilke typer som finnes, hvordan de brukes i geografi, hvordan du vurderer dem kritisk, og hvordan du kan bruke dem i oppgaver, muntlig aktivitet og eksamen. Les også på ifingo: /ressursbank/artikler/geografi-metode, /ressursbank/artikler/kart, /ressursbank/artikler/gis, /ressursbank/artikler/feltarbeid, /ressursbank/artikler/statistikk-i-geografi, /ressursbank/artikler/befolkning, /ressursbank/artikler/urbanisering og /ressursbank/artikler/barekraftig-utvikling.
Eksempel: Hvorfor vokser byen rundt kollektivknutepunkt?
Problemstillingen er: Hvordan kan geografiske modeller forklare at byvekst ofte skjer rundt kollektivknutepunkt? Dette er en god problemstilling fordi den handler om sted, arealbruk, transport, befolkning og bærekraft. Den kan undersøkes med kart, statistikk, feltarbeid og modeller.