Kort forklart
Forskningsmetoder er måtene forskere bruker for å finne ut noe på en systematisk måte. I Psykologi 1 handler forskningsmetoder om hvordan vi kan undersøke tanker, følelser, atferd og utvikling uten å bare gjette eller synse. Metodekunnskap gjør at du kan vurdere om psykologisk kunnskap er troverdig, og hvor sterke konklusjoner det er rimelig å trekke.
Dette sammendraget gir en oversikt over de viktigste begrepene og sammenhengene. Det passer når du trenger rask repetisjon før prøve, muntlig høring eller eksamenstrening. For mer dybde kan du bruke /ressursbank/artikler/forskningsmetoder-psykologi-1 og /ressursbank/artikler/psykologi-1.
Hvorfor trenger psykologi forskningsmetoder?
Psykologi handler om mennesker, og mennesker er komplekse. Vi kan ikke alltid stole på førsteinntrykk, enkelterfaringer eller magefølelse. To personer kan oppleve samme situasjon forskjellig. Vi kan huske feil, tolke feil og legge merke til det som bekrefter det vi allerede tror. Derfor trenger psykologi metoder som gjør undersøkelsen mer systematisk.
Forskningsmetoder hjelper forskeren å stille tydelige spørsmål, samle inn data på en ryddig måte og vurdere om funnene faktisk støtter konklusjonen. Metode er derfor grunnlaget for at psykologi kan være et vitenskapelig fag.
Problemstilling og hypotese
En problemstilling er spørsmålet forskeren vil undersøke. Den bør være tydelig og mulig å undersøke. For eksempel: «Hvordan påvirker søvn elevers konsentrasjon?» En hypotese er en antakelse eller forventning som kan testes. For eksempel: «Elever som sover mer, vil gjøre det bedre på en konsentrasjonstest.»