Forskjellen på oppvarming og beslektede temaer

Forstå forskjellen på oppvarming, trening, tøying, skadeforebygging og nedtrapping i kroppsøving på VGS.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-05

Oppvarming blir ofte blandet sammen med andre temaer i kroppsøving: trening, tøying, skadeforebygging, nedtrapping, lek og mental forberedelse. Det er forståelig, fordi oppvarming kan inneholde elementer fra flere av disse. Likevel er det viktig å skille mellom begrepene. På VGS viser du bedre kompetanse når du kan forklare hva oppvarming er, hva det ikke er, og hvordan det henger sammen med beslektede temaer.

Du kan også bygge videre med ifingo-ressurser som skadeforebygging i kroppsøving, stressmestring, søvn og restitusjon og kosthold i kroppsøving.

Oppvarming og trening

Trening er systematisk aktivitet som skal utvikle fysisk kapasitet, ferdigheter eller helse over tid. Oppvarming er forberedelsen til en bestemt økt eller aktivitet. Den kan ligne trening, men hovedmålet er ikke å skape størst mulig framgang. Hovedmålet er å gjøre kroppen og hodet klare for det som kommer etterpå.

Dette skillet er viktig. Hvis oppvarmingen blir så lang og hard at den er hoveddelen, er den ikke lenger bare oppvarming. For eksempel kan 20 minutter med harde intervaller være utholdenhetstrening, ikke oppvarming før teknikkarbeid. En god faglig formulering er: 'Oppvarming kan gi treningseffekt, men funksjonen i økta er å forberede, ikke å slite ut.'

Oppvarming og utholdenhetstrening

Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge bør en oppvarming vare?

I kroppsøving er 8–15 minutter ofte nok før en vanlig økt, men varigheten avhenger av aktivitet, temperatur, intensitet og elevens utgangspunkt. En sprintøkt, ballspillkamp eller tung styrkeøkt trenger mer gradvis oppvarming enn en rolig teknikkøkt.

Må oppvarming alltid inneholde jogging?

Nei. Jogging kan være nyttig, men oppvarming bør tilpasses aktiviteten. Før dans kan rytme, leddutslag og koordinasjon være viktigere. Før volleyball kan skulder, hofte, fotarbeid og reaksjon være mer relevant enn bare rolig løping.

Er statisk tøying en del av oppvarming?

Kort og rolig tøying kan brukes i noen sammenhenger, men lange statiske tøyninger rett før eksplosive aktiviteter er sjelden det viktigste. I VGS bør du kunne forklare forskjellen på dynamisk mobilitet, bevegelighetstrening og oppvarming.

Hvordan viser jeg god kompetanse om oppvarming?

Du viser god kompetanse når du kan begrunne valg. Si ikke bare at du varmer opp for å unngå skade. Forklar hvordan øvelsene øker temperatur, aktiverer relevante muskler, forbereder teknikk og gjør intensiteten gradvis mer lik hoveddelen.

Flere artikler i ressursbanken

← Forskjellen på Ohms lov og beslektede temaer  ·  Optimering vs. andre temaer | R1 →

Se alle artiklene i ressursbanken

← Tilbake til ifingo