Motivasjon er et av de mest brukte begrepene i Psykologi 1. Samtidig er det lett å blande motivasjon med behov, følelser, mål, viljestyrke, mestring, læring og prestasjon. Begrepene henger tett sammen, men de betyr ikke det samme. På en prøve får du derfor bedre uttelling når du viser nøyaktig hva motivasjon er, forklarer hvordan den påvirker handlinger, og skiller den fra andre psykologiske prosesser.
I psykologien brukes motivasjon som en samlebetegnelse for faktorer og prosesser som setter i gang, gir retning til og opprettholder atferd. En elev kan for eksempel begynne å lese fordi hen ønsker en god karakter, fortsette fordi stoffet oppleves interessant, og avslutte når et bestemt læringsmål er nådd. Motivasjon handler altså både om hvorfor en aktivitet starter, hva personen retter innsatsen mot, og hvor lenge innsatsen varer.
Denne artikkelen sammenligner motivasjon med beslektede temaer på en måte som passer til LK20 og vurdering i Psykologi 1. Du finner flere fagartikler og øvingsressurser i ifingos ressursbank.
Motivasjon og behov
Behov er tilstander eller mangler som kan skape en drivkraft. Mennesker har blant annet fysiologiske behov for mat, søvn og trygghet, men også psykologiske behov for tilhørighet, kompetanse og selvbestemmelse. Et behov er likevel ikke det samme som motivasjon. Behovet beskriver hva som mangler eller ønskes, mens motivasjonen beskriver prosessen som mobiliserer handling mot et mål.