Energiressurser handler om hvor energien i samfunnet vårt kommer fra, hvordan den produseres, hvem som har tilgang til den, og hvilke konsekvenser bruken får for klima, natur, økonomi og mennesker. I geografi på VGS er dette et sentralt tema fordi energi ikke bare er teknikk. Energi er også politikk, landskap, levekår, næringsliv, bærekraft og rettferdighet. Når du lærer om energiressurser, må du derfor kunne se sammenhenger mellom naturgrunnlag, teknologi, forbruk, klimagassutslipp og samfunnsvalg.
Denne artikkelen viser hvordan du kan bruke konkrete eksempler for å forklare og drøfte energiressurser i geografi. Temaet passer særlig godt sammen med andre ifingo-artikler om klima, bærekraft og geografiske ressurser, for eksempel /ressursbank/artikler/hva-er-baerekraftig-utvikling, /ressursbank/artikler/klimaendringer-forklart-enkelt og /ressursbank/artikler/naturressurser-forklart-enkelt.
Energiressurser i LK20 og geografi
I LK20 skal elever arbeide med geografiske sammenhenger, bærekraftig utvikling, ressursbruk, klima og hvordan menneskelig aktivitet påvirker natur og samfunn. Energiressurser passer direkte inn i dette fordi energibruk er en av de viktigste årsakene til moderne utvikling, men også en av de største utfordringene for klima og miljø. Når land bygger industri, transportsystemer, datasentre, boliger og velferdstjenester, trenger de energi. Spørsmålet er hvor energien kommer fra, hvor mye som brukes, og hvilke konsekvenser bruken får.
Et elevvennlig utgangspunkt er å tenke at energiressurser svarer på tre spørsmål: Hva bruker vi energi til? Hvor får vi energien fra? Hva skjer når vi bruker den? Disse spørsmålene kan brukes i både korte svar, drøftingsoppgaver og muntlige presentasjoner.
Eksempel: Norge, energi og landskap
Norge er et godt eksempel fordi landet har store vannkraftressurser. Mye nedbør, fjell, daler og elver gjør at vann kan samles i magasiner og brukes til å produsere elektrisitet. Dette gir Norge tilgang til relativt rimelig og fornybar strøm. Samtidig viser eksempelet at fornybar energi ikke er uten konsekvenser. Når elver reguleres, kan økosystemer endres, fiskens vandringsmønstre påvirkes og landskap bygges om. Samiske interesser, friluftsliv, lokalsamfunn og naturvern kan komme i konflikt med kraftutbygging.