Dominant og recessiv arv er et kjernepunkt i genetikk i Biologi 1. Temaet er viktig fordi det gir en enkel modell for hvordan noen egenskaper og sykdommer kan arves, og fordi det lærer deg å bruke genotype, fenotype og sannsynlighet på en presis måte. Til muntlig vurdering kan du bli bedt om å forklare begrepene, sette opp et krysningsskjema, tolke en arvegang eller forklare hvorfor friske foreldre kan få et barn med en recessiv sykdom.
Et godt muntlig svar viser både modell og begrensninger. Du bør kunne forklare at et dominant allel kan komme til uttrykk når det finnes i én kopi, mens et recessivt allel vanligvis bare kommer til uttrykk når individet har to kopier. Samtidig må du unngå misforståelsen om at dominant betyr vanligst, best eller sterkest. Dominans handler om uttrykk i heterozygot genotype, ikke om hvor hyppig allelet er i en populasjon. Du kan også bruke ifingo-artikler som /ressursbank/artikler/biologi-1-celler, /ressursbank/artikler/biologi-1-dna og /ressursbank/artikler/biologi-1-enzym som støtte når du repeterer grunnlaget.
Grunnlaget: gen, allel, genotype og fenotype
For å forklare dominant og recessiv arv må du først ha kontroll på grunnbegrepene. Et gen er et område av DNA som kan påvirke en egenskap. Ulike varianter av samme gen kalles alleler. Et individ har vanligvis to alleler for hvert autosomale gen, ett fra mor og ett fra far. Genotypen er kombinasjonen av alleler, for eksempel AA, Aa eller aa. Fenotypen er egenskapen som kommer til uttrykk.